Forslagene fra arbeidsgruppene til Helse Nord om å kutte både døgnenheten ved distriktspsykiatrisk senter og fødetilbudet ved Sonjatun ryster Nord-Troms. Mange hadde nok håpet at arbeidsgruppene til Helse Nord skulle se bort fra høringsforslagene, og heller finne andre måter å omstrukturere helseforetaket på.

Nå ligger altså forslaget der, og de neste ukene og månedene må politikere og helseansatte bruke kreftene på å overbevise foretaket - og helseministeren - om at dette er dårlig distriktspolitikk.

En skjønt - det ligger ikke mandatet til Helse Nord å drive distriktspolitikk. Direktør Marit Lind og hennes team har som oppgave å få et skakkjørt foretak på fote. Og problemene handler ikke mest om penger, men om at man mangler 1.000 ansatte for å være gjennomgående rustet og kompetent.

Enkelte hadde kanskje håpet at Nord-Troms skulle flyte på lange avstander og dermed bli skjermet, slik Finnmark delvis har blitt det. Når det ikke skjer, er det fordi avstandene i dag ikke kjennes så voldsomme som for få år siden. For folket i Kvænangen og delvis Nordreisa er veien enklere og kortere til Alta, og det samme gjelder for Storfjord og Lyngen i forhold til Tromsø. Kombinert med bedre helikoptere og ambulanser, anser man akuttberedskapen noenlunde tilstrekkelig for å våge å kutte fødestuer og døgntilbud.

For Nord-Troms er imidlertid ikke ei fødestue bare et sted for fødsler. Det er også en årsak til at jordmødre vil bo her. Og det er en trygghet for de som venter barn, og som gjerne vil føde så nærme hjem som mulig. Om fødestua legges ned vil det bli episoder med fødsler i ambulanser, helikoptere og privatbiler.

Stein Arne Rånes fra Nordreisa forteller til Framtid i Nord hvor viktig DPS har vært for ham som bipolar. Rånes beskriver døgnenheten ved det psykiatriske senteret som sikkerhetsnettet, og han frykter at om tilbudet flyttes så vil flere i hans situasjon la være å be om hjelp. Det vil jo hjelpe statistikkene til Helse Nord, men det kan også være skjebnesvangert for de som trenger psykiske bistand. Og på lengre sikt kan det medføre at pasienter som i dag bare trenger litt hjelp, vil trenge langt mer kostbar hjelp senere.

Dette er et av de regnestykkene vi savner fra Helse Nord nå. Dette, og de mer samfunnsøkonomiske. Hva vil det koste Norge at døgnenheter flyttes, og pasienter må reise mer. Må være mer borte fra jobb? Hva koster det Helse Norge i økte reiseutbetalinger, overnattinger og dietter?

Alt henger sammen med alt, så statsminister Gro Harlem Brundtland i sin tid. Den tanken bør hennes partifelle Ingvild Kjerkhol ha i bakhodet den neste tida.