I et innlegg i en rekke aviser legger Kommunal- og moderniseringsminister («sameministeren») Jan Tore Sanner(H) fram Regjeringens syn på sentrale elementer i den samepolitikken som Regjeringen fører. Han kommer også med en programerklæring om hva som vil være Regjeringens viktigste samepolitiske saker i 2016. Han skriver blant annet at «Konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget gir oss et godt rammeverk for dette samarbeidet.».

I den avtalen som ligger til grunn for disse prosedyrene, heter det blant annet at formålet med «konsultasjonene» er å oppnå enighet. Denne type møter kaller man i alle andre sammenhenger for forhandlinger. Disse møtene foregår for lukkede dører og protokollene fra disse møtene legges heller ikke ut for offentlig innsyn i etterkant. Ordningen innebærer at Sametinget kan ha lukkede møter med et departement eller andre organer underlagt Regjeringen. Møtene kan skje i de innledende fasene av en sak, underveis i en sak og i siste instans, rett før beslutning fattes. Sametinget er dermed blitt tildelt et formidabelt politiske privilegium. Sametinget kan altså hele veien i en prosess og bak lukkede dører, påvirke Regjeringens endelige beslutninger. Dermed har ikke andre berørte parter og interesser noen som helst mulighet til å komme med korrigerende opplysninger eller innvendinger til det som Sametinget sier under disse lukkede forhandlingene.

Den inngåtte «konsultasjonsavtalen» har den konsekvensen at for områdene nord for Dovre, så blir de normale, forberedende prosedyrer, som skjer i forkant av en regjeringsbeslutning satt til side. De er blitt erstattet av en etnopolitisk, begrunnet særordning eller prosedyre.

At denne» konsultasjonsavtalen» mellom Regjeringen og det etnokratiske, rikspolitiske organet Sametinget undergraver det lokale- og regionale demokratiet er opplagt. Et godt eksempel på dette, er det som skjedde i forbindelse med den planlagte vindmølleparken på fjellet Falesrassa i Kvalsund kommune. Finnmark fylkeskommune og Kvalsund kommune hadde brukt betydelige ressurser på å få lagt til rette for byggingen av denne vindmølleparken. Alt var klappet og klart for å få tillatelse til å sette i gang med byggingen. Rett før Regjeringen skulle fatte sitt vedtak hadde imidlertid Olje - og energiminister Tord Lien(Frp) et hemmelig forhandlingsmøte i Karasjok med Sametinget. Rett etter møtet kunngjorde ministeren at han ikke ga tillatelse til den planlagte utbyggingen. Hvilke argumenter Sametinget framla på dette lukkede møtet er ikke offentlig kjent.

Dette førte til en rekke sterke reaksjoner i Finnmark. Jeg nøyer oss med å gjengi en uttalelse fra daværende ordfører i Alta og fylkestingsrepresentant Laila Davidsen(H). Hun sa til «Altaposten» den 31.3.15 at «Det vi opplever er at alle demokratiske prosesser settes ut av spill av at Sametinget har fått eksklusiv rett til å endre spillereglene. Nå er det på høy tid at vi får vite hva som foregår i de såkalte konsultasjonene mellom Sametinget og regjeringen. Det eneste vi nå vet er at godt forankrede demokratiske prosesser settes til side, og at Finnmark blir stående igjen som en taper. .... . Det er så udemokratisk at det ikke er til å få sagt,…»

Sanner skriver også at «Det såkalte Samerettsutvalget 2 la frem sin utredning i 2007 (NOU 2007: 13). Utvalget har utredet spørsmål om retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i Troms fylke og sørover. Utvalget har foreslått tre nye lover og en rekke endringer i den gang eksisterende lovgivning. Vi er i gang med å følge opp Samerettsutvalgets utredning. Det er et arbeid vi skal prioritere i 2016, og også her er Sametinget en viktig partner.»

Dersom hovedforslagene i denne NOU-en blir fulgt opp, så ender det blant annet opp med at Regjeringen fremmer en innstilling om en «finnmarkslov» for Troms og Nordland. En NORUT-rapport som ble framlagt i 2015, viser at finnmarksloven er lite populær i Finnmark.

Et naturlig krav nå er derfor at før Regjeringen går videre med dette, så må erfaringene med finnmarksloven bli evaluert. Den har eksistert i 10 år.

Samtalene mellom Regjeringen og Sametinget om oppfølgingen av den nevnte NOU,en kommer nok til å skje i form av lukkede «konsultasjoner». Dette skjer i så tilfelle uten at berørte parter i Troms og Nordland får vite noe som helst, før resultatene av disse hemmelige forhandlingene blir lagt fram som et fullbyrdet faktum. En slik prosess bør ikke befolkningen, mediene og det politiske miljøet i Troms og Nordland finnes seg i, men kreve sin demokratiske rett til å få en løpende og et fullt innsyn i denne forhandlingsprosessen.

Og til slutt: Det vil forbause meg og mange andre om Frp, som er for at Sametinget skal bli nedlagt, vil være med på at Regjeringen fremmer et lovforslag som går ut på at Sametinget skal få styrket sin politiske og forvaltningsmessige makt.