I avisene Nordlys for 12/3 og FiN 8/3, er problematikken omkring fiske/fjordfiske/oppdrett tatt opp atter en gang, under overskriftene, Fiskernes klimabidrag og Fjordfiskerforvaltning. Luther/Trondsen foreslår i sitt innlegg bl.a. lukkede anlegg i terskelfjorder med henholdvis oppsamling og rensing av slam. Cato Løvstad er inne på en rekke vel kjente problemstillinger hvor også oppdrett inngår.
Det er dessverre en kjensgjerning at dette gjelder fiskefjorder over hele fylket inkludert Kvænangen og Lyngen hvor bl.a. fiskebetander er nærmest borte. Den konklusjonen fiskerne i Kvænangen, nå Spildra, trekker deler de med lokalbefolkninga i hele fylket.
– En direkte provokasjon
Det er en direkte provokasjon når man plasserer gigantanlegg i eller i nærheten av gytefelt. Det samme kan en si om lokalpolitikere som overser verdien av småskalanæringer, fiske i særdeleshet. Hvorfor skal ei næring få radere ut andre næringer, med de konsekvenser det har for Årtier framover. Man skal ikke bare som ordføreren i Kvænangen, regne med arbeidsplasser l pluss, men også ta med tap av eksisterende.Hvorfor krever man ikke jevnlig fjerning av slammet under eksisterende og nye anlegg.
Er oppdrettsnæringa fritatt fra Forurensningsloven?? En lov som burde være mere enn til pynt.
Norge har sluttet seg til Agenda 21, vedtatt på FNs miljøtoppmøte i Rio i 1992, som Gro Harlem Brundtland har hovedæren for. Der har man godtatt at det skal legges spesiell vekt på lokal kunnskap, småskalafiske og ivareta lokal befolkningas rett til å høste resursene i nærområdet.
Nærhet gir rett. Hvorfor vil ikke lokale - regionale - sentrale myndigheter følge opp en så forpliktende konvensjon.Man burde sette seg inn i Agenda 21, art. 17.
– Hjelp folket på Spildra
Ei utfordring til ordføreren i Kvænangen. Hjelp folket på Spildra. De har både nasjonal rett og internasjonal rettsoppfatning på sin side. Hensynet til de små lokalsamfunn bør gå foran hensynet til Marin Harvest...