Sist uke kom en rapport som rangerer Nord-Troms videregående skole som en av landets dårligste videregående skoler.

Rangeringen er basert på sju kriterier, fullføring i løpet av fem år, skoledeltakelse i alle terminer fram til vg3, at eleven er i videregående opplæring på vg3, har fullført på normert tid, gjennomsnittlige standpunktkarakterer, gjennomsnittlig eksamenskarakter norsk hovedmål og gjennomsnittlig eksamenskarakter for alle eksamener på vgs. Skolebidraget vårt blir målt mot elevenes gjennomsnittlige standpunktkarakterer fra grunnskolen.

Startet i 2008 og 2009

Vår skole skårer særlig dårlig på fullføring på normert tid og karakterer på eksamen, spesielt norskeksamen. Fullføring på normert tid vil si innen tre år på studieforberedende og fem år på yrkesfag (fagbrev).

Undersøkelsen er basert på elevene som begynte i 2008 og 2009. Det er derfor standpunkt- og eksamenskarakterer fra 2009 til 2012 som er med i grunnlaget. Alle elever som har begynt på vg1 hos oss er med i våre resultater, også om de har gått vg2 på andre skoler. Dette er jo særlig relevant for yrkesfag. Det betyr at om en elev går vg1 hos oss, så videre til feks vg2 maritime fag på en annen skole, og ikke fullfører og består fagprøven innen fem år, regnes eleven som ikke fullført hos oss.

For langt mellom toppkarakterene

De siste årene har vi satset spesielt på gjennomføring på skolen. Da regnet som gjennomføring av skoleåret, (fullført og bestått alle fag). Fra 2009-11 hadde vi i underkant av 80 % gjennomføring, mens det var en skikkelig dupp de to påfølgende årene, til under 70 %. Etter det har vi iverksatt en rekke tiltak som har gitt resultat, slik at vi nå er på høyde med landsgjennomsnittet, faktisk litt over – forrige skoleår fullførte 84 % av elevene.

Det er ikke bra at elevene våre gjør det så dårlig på norskeksamen. Rett nok hadde vi en fin beståttprosent i fjor, men stadig er det for langt mellom toppkarakterene på eksamen. Etter løftet på gjennomføring de siste årene, legger vi nå mer trykk på tilpasset undervisning i det faglige arbeidet på skolen. I dette ligger blant annet ulike tiltak for å løfte de faglig sterkeste elevene ytterligere.

Betydelig entusiasme

Den store utfordringen ligger i gjennomføring på yrkesfagene. Selv om elevene består vg2 på yrkesfag, er det likevel altfor mange fra Nord-Troms som ikke tar fagbrev, enten de har tatt vg2 hos oss eller andre steder i Troms. I år har vi startet opp med vekslingsmodellen på helse- og oppvekstfag. Da begynner elevene i lære allerede på vg2, og så veksler de mellom skole og bedrift til de har fagbrev etter fem år.

Dette skoleåret er det første året med denne modellen, men det er tatt imot på en strålende måte av både ungdommene og kommunene som har tatt inn lærlinger. Modellen har så langt utløst flere læreplasser, mye mer samarbeid og en betydelig entusiasme rundt opplæringen.

Tettere samarbeid

Når vi har bedre resultat på skolegjennomføring enn tidligere, skyldes det at vi samhandler tettere med ungdommene, deres foresatte og hjelpeapparatet rundt om i kommunene. Vi forsøker å være «tett på og nøyaktig». Det er samme strategi som må velges for å få flere til å ta fagbrev. I dag har vi et flott samarbeid med arbeidsplassene i Nord-Troms om utplassering av elever.

Vi må videreutvikle dette ved at bedriftene må ta imot flere lærlinger. Det er mer krevende, men vi som skole kan komme dem i møte i samarbeid med opplæringskontorene, slik at det blir enklere å ha lærlinger, jfr vekslingsmodellen. Vi må også samarbeide mer mellom ulike skoler og utvikle mer fleksible opplæringsløp slik Fylkestinget nylig har vedtatt i Yrkesfagmeldinga.

Må anspore oss

Foreldre og lokalsamfunn må pushe på, vise og si tydelig at vi trenger fagarbeiderne, og at vi både har forventninger og tiltro til at ungdommene når sine utdanningsmål.

Lederen i Framtid i Nord ber om ro rundt skolen. Jeg tror ikke medisinen er ro, men krav, forventninger og samspill. Opplæringen kan ikke foregå bare bak lukkede dører i klasserommene, men som en integrert del av lokalsamfunnet. Resultatet i SØF-rapporten må anspore oss til å videreutvikle det.