Færre unge mottar sosialhjelp

Dette etter innføringen av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere.

Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

leserbrev

I følge ferske tall fra NAV gikk 21,4 prosent færre unge på sosialhjelp i 2017. I antall utgjør dette 5000 unge sosialhjelpsmottakere. Nedgangen skyldes trolig innføringen av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottaker fra 1. januar 2017. Aktivitetsplikten gir de unge et meningsfylt tilbud, som er ment å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet. Ungdom som ikke møter opp på aktivitetene de blir pålagt av Nav, risikerer kutt i sosialhjelpen.

En ny rapport fra Proba samfunnsanalyse viser at de kommunene som straks har satt i gang regjeringens tiltak, brukt aktivitetsplikten og stilt krav til ungdom, har fått antallet utenfor ned og mange ut i jobb eller utdanning. Alle er enig om at flere unge må i jobb eller utdanning, men der stopper enigheten.

En samlet venstreside stemte mot aktivitetsplikten for unge, og Arbeiderpartiet forsøkte nylig å fjerne ordningen. Høyre mener at det å stille krav er å bry seg. Jeg tok nylig til orde for at aktivitetsplikten burde utvides til 35-åringer. På sikt bør alle sosialhjelpsmottakere omfattes av ordningen. På den måten ønsker vi å bidra til at flere kan komme over i en meningsfylt aktivitet.

Å være passiv stønadsmottaker øker risikoen for at man faller permanent utenfor arbeidslivet. Mange forteller at de først så på plikten som en byrde, men at de etter å ha kommet seg i sving, har fått det mye bedre. Det viser at det å stille krav til de unge i realiteten er omsorg i praksis. At flere unge kommer i jobb er helt nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I årene som kommer vil nemlig antall yrkesaktive bak hver pensjonist komme til å være mindre. Da trenger vi at alle som kan jobbe er i arbeid. På den måten får vi råd til betale for en god skole, en verdig eldreomsorg og andre viktige offentlige tjenester som baseres på at folk er i arbeid.