Tjelden er Årets fugl i 2018.
Med sitt røde nebb og rosa bein, røde øyne og en fjærdrakt i svarthvitt, og en livlig lyd som bærer tankene mot sommer, kyst og sjø, er tjelden en velkjent og allestedsnærværende fugl langs det meste av vår kyst. I slutten av februar ankommer de første fuglene Norge – blir det like mange som i fjor?
Den norske hekkebestanden av tjeld er anslått til 50 000-100 000 par, og arten er dermed blant våre mest tallrike hekkende vadefugler. Den hekker i alle våre fylker, inkludert innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Tjelden er ofte det aller første vårtegnet for befolkningen langs vår 100 915 kilometer lange kyststripe. Selv i Nord-Norge dukker de første tjeldene opp i månedsskiftet februar/mars. I midten av mars har antallet med sprell levende vårtegn blitt såpass betydelig at også de uten kikkert legger merke til dem. Bortover bergene sitter de på nøye avmålte arealer. De langlivede vadefuglene vender tilbake til faste hekkeplasser hvert år. En fugl i Nordland ble 34,5 år gammel, født det året Oddvar Brå brakk staven.
Den livgivende fjæra
Det er fjæreområdene som gjør en ankomst så tidlig på året mulig. Et fristende matbuffet venter! Selv om vinteren holder jernhånda over resten av landskapet og kler verden hvit, er overgangen mellom land og hav blottlagt og innbydende. Tidevannsforskjellene og det varme Atlanterhavet sørger for å holde isen borte fra den myke sjøbunnen som avdukes to ganger i døgnet ved fjære sjø. Skjell, muslinger og snegler går på høykant ned i sultne tjeldmager, og sikrer energireserver før en travel hekkesesong. Også i løpet av hekkesesongen vil fjæreområdene bli hyppig besøkt, slik de blir det av utallige andre lokale fugler og trekkfugler. Fjæra er matbutikken, og alt er gratis!
Ikke sjelden opplever tjeldforeldrene at egg og unger går tapt. Da samles de atter en gang i fjæra, mens andre fugler har sultne unger å mette. Lykken er rikelig med festmat og tankene om en ny sjanse til et vellykket familieliv neste år. I løpet av august og september har tjelden langs norskekysten forlatt de norske fjærene til fordel for utlandet. I de store bløtbunnsarealene i det 11 500 kvadratkilometer store Vadehavet ved kysten av Danmark, Tyskland og Nederland, et av verdens viktigste våtmarksområder, samt i attraktive områder langs den engelske østkysten, finner vi igjen våre tjeld vinterstid.
Tjelden er nær truet globalt
Ikke få næringsbygg har blitt lagt til «leira», som fjæreområder og deltaområder gjerne kalles lokalt. Mange steder er «leira» ensbetydende med et industriområde. Slik har vi mistet den aller viktigste naturen i irreversible arealbeslag. Slike hodeløse beslutninger tas dessverre hver dag over hele kloden. Også Vadehavet, der så mange norske hekkefugler tilbringer utfordrende vintermåneder, var i sin tid sterkt truet av menneskelig utnyttelse. Stort engasjement for fredning reddet dette enorme fjære- og gruntvannsområdet. Vadehavet utgjør 60 % av de samlede tidevannsområdene i Europa og Nord-Afrika, og regnes blant verdens 10 viktigste våtmarker. Nå er store deler av det gigantiske tidevannsområdet vernet med Ramsar-status, og i 2009 utpekte UNESCO 66 % av Vadehavet som verdensarvområde. Over 6 millioner fugler kan være tilstede samtidig!
Tjelden er kommet inn som nær truet (NT) på den globale rødlista til Verdens naturvernunion (IUCN), og det er all grunn til å følge nøye med på utviklingen også her til lands. En ikke-bærekraftig, industriell høsting av muslinger er en av årsakene til bestandsnedgangen. I Norge er bestanden vurdert som stabil av Artsdatabanken. Imidlertid viser overvåkingsdata fra fuglestasjonene våre i Sør-Norge at antallet tjeld som trekker forbi har gått klart tilbake de siste 25 årene. Vi har ingen vårtegn å miste, og aller minst tjelden. Derfor må vi beskytte levestedene.