Debatten om kommunereformen pågår - også i Nord-Troms. Siste ute i så måte er Terje Olsen og Nordreisa Høyre. Ikke uventet tilkjennegir de velkjente høyre-argumenter om at alt som er stort er effektivt og til det bedre, mens alt som er smått er forkastelig og må fjernes. Så også med de små kommunene.
Men samtidig tar stadig flere av småkommunene til motmæle mot reformen og stiller spørsmål både ved hensikten med hele reformen og ved reformprosessen som regjeringen og kommunalministeren har påtvunget kommunene.
Det skal ikke underslås at det er behov for en kommunereform i deler av landet hvor det er små kommuner som ligger tett, og hvor de geografiske avstandene er kort. Men i områder hvor kommunene har stor geografisk utstrekning og hvoravstandene er store som i Nord-Troms, vil ikke en kommunesammenslåing tjene inn-byggerne.
Tilhengerne av kommunereformen argumenterer med at storkommuner vil bedre tjenestetilbudet for innbyggerne, få bedre tilgang på arbeidskraft, bedre kommune-økonomien og styrke lokaldemokratiet. I så tilfelle, hvem vil disse forbedringene tilgodese?
Siden reformen forutsetter en sentralisering av de kommunale tjenestene, vil eventuelle forbedringer komme innbyggerne sentralt i kommunen til gode, mens det vil ramme de innbyggerne som bor i distriktene i en slik storkommune. Lange avstander til kommunesentret hvor det meste av tilbud blir konsentrert, vil tvert i mot redusere de kommunale tjenestene i distriktene, så vel innen helse og omsorg, skole, barnehage og kultur som innen tekniske tjenester og kommunikasjonstilbud.
Alle undersøkelser som er foretatt viser at det er i de små kommunene at innbyggerne er mest fornøyde med de kommunale tjenestene. Så hvorfor fjerne de små kommunene hvor innbyggerne har det best ? Kommunene er til for inn-byggerne, selv om det synes som kommunalminister Sanner og hans tilhengere har andre motiver for reformen.
En liten kommune som Kvænangen har ikke hatt problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft utover det andre kommuner har, og i motsetning til mange andre og større kommuner, har Kvænangen hatt og har fortsatt en god kommuneøkonomi. Kommunen har et velfungerende lokaldemokrati preget av nær og god kontakt mellom innbyggerne og den politiske- og administralive ledelsen. Ved en kommune- sammenslåing vil lokaldemokratiet svekkes og gjøre innbyggernes innflytelse nærmest illusorisk. De av innbyggerne som bor i utkantene av en storkommune, vil få minst å si og få minst av de kommunale ressursene. Hvorfor skal da innbyggerne i en liten kommune som Kvænangen gi slipp på de kvalitetene kommunen har til fordel for en høyst uviss framtid i en storkommune i Nord-Troms ?
Kommunalminister Sanner har lagt opp til en reformprosess hvor innbyggernes medvirkning nærmest er utelukket. Han vil gi et engangs millionbeløp i støtte til kommuner som raskt går inn for en sammenslåing, men han vil ikke gi økonomisk bidrag til at kommunene kan gjennomføre lokale folkeavstemninger i forkant av kommunens endelige vedtak om sammenslåing eller ikke.
Å la kommunene foreta en rådgivende folkeavstemning for å klarlegge inn-byggernes mening som grunnlag for et endelig vedtak i kommunestyret, burde være en selvfølge. En skulle tro at en reform av så stor betydning for alle landets inn-byggere ikke lot seg gjennomføre uten at folket fikk si sin mening. Men det vil ikke kommunalministeren. Han undervurder innbyggerne om han tror at de ikke har evne til å se hva de er best tjent med.
Det er kommunene som skal gjennomføre reformprosessen, og da må det være opp til kommunene selv å avgjøre hvorvidt innbyggermedvirkning skal danne grunnlag for kommunens endelige vedtak. Noe annet vil undergrave folkestyret og demokratiets grunnprinsipper.
Innbyggermedvirkning i form av en folkeavstemning i den enkelte kommunen vil skape større lokalt engasjement, større tillit til den lokale prosessen, gi bedre informasjon og kunnskap til innbyggerne og skape lokalt eierskap til prosessen. Hvorfor vil da ikke kommunalministeren gi kommunene midler til å gjennomføre rådgivende folkeavstemning i tråd med lokale ønsker og demokratiske spilleregler ?
Sannsynligvis fordi det vil rokke ved hele reformen og reformprosessen, for tenk om flertallet av innbyggerne sier nei kommunesammenslåing.
Regjeringen og kommunalministeren sier at kommunereformen er basert på frivillighet. Men det mer enn antydes fra Høyre og kommunalminister Sanner at alternativet er tvang om ikke kommunene «frivillig» etterkommer hans kongstanke om utradere småkommunene.
Kommunenes avgjørelser kan overprøves av Fylkesmannen og i siste instans av Regjering og Storting. Hvilke oppgaver kommunene blir pålagt i framtiden, er ikke klarlagt. Små kommuner kan derfor indirekte bli tvunget til sammenslåing gjennom økonomiske sanksjoner i form av et inntektsystem hvor kommunene knebles økonomisk, og de kan bli pålagt oppgaver som ikke lar seg løse uten at kommunene får tilført tilstrekkelige økonomiske ressurser.
Hele kommunereformen fortoner seg som en bevisst sentralisering. Den føyer seg inn i rekken av mange andre sentraliseringer som NAV-reformen, nedlegging av små, lokalsykehus og sykestuer, videregående skoler og kutt i ambulansetjeneste og samferdselstilbud. Komunereformen supplerer en lang liste over slike sentraliser-inger som alle har gått ut over distriktene. Den utgjører ytterlige omdreininger på sentraliseringsskruen.
Ved å utradere småkommunene til fordel for storkommuner, vil det etter all sann- synlighet medføre til intern sentralisering der distriktene i en slik storkommune blir taperne. ViI blir ikke flere innbyggere f.eks. i Nord-Troms om vi slår oss sammen, heller færre fordi folk i utkantene flytter ut av regionen. Kommunereformen betyr tap av arbeidsplasser. I første omgang tap av offentlige arbeidsplasser. Dernest vil det få konsekvenser for private servicetilbud som butikker og andre små bedrifter.
Kommunereformen fører til avfolking av distriktene som igjen betyr at natur-ressursene ikke blir utnyttet. Skal ressursene i distiktene gi avkasting, kreves det at det bor folk der slik at de kan utnytte ressursene til samfunnets beste. Det er et paradoks at det fra sentralt, politiske hold tales varmt for å utnytte ressursene som stort sett befinner seg ute i distrikts- Norge, mens det legges opp til en reform som fører til det motsatte - sentralisering med påpfølgende avfolking.