Fredag var en historisk viktig dag for Forsvaret: Stortinget vedtok en ny ordning for militært tilsatte. Endringene vil bidra til at vi i fremtiden vil kunne beholde og videreføre verdifull kompetanse, med et helhetlig karriereløp også for et spesialistkorps (fra avdelingsbefal og vervede – til befal, grenaderer og konstabler). Nå vil en tilsetting styres av hvilken kompetanse man har - ikke hvilken personellkategori man tilhører.
Den kompetansen og erfaring personellet i Forsvaret besitter er selve kjernen i Forsvarets kampkraft! Det er derfor viktig at man utvikler og beholder denne kompetansen.
Forslaget innebærer at normen for tilsetting er fast til 35 eller 60 år for alle personellkategorier – og offiserer med krigsskole tilsettes til 60 år.
Dette er et stort skritt i riktig retning som vil bygge forsvarets operative evne videre.
Dagens ordninger tar ikke godt nok vare på erfaring, kontinuitet og spesialisert kompetanse over tid. Forsvarets operative evne ivaretas ikke på en optimal måte fordi mange vervede og avdelingsbefal tjenestegjør for kort tid - eller skifter stilling for ofte. Dette fører igjen til at Forsvaret bruker unødig mye tid og ressurser på kontinuerlig opplæring av nytt personell.
Dette gjør vi noe med nå.
Personell- og befalsordningene er grundig utredet over tid – og den nye militærordningen er et resultat av dette arbeidet. Gratulerer til alle som har bidratt til endringer og som har jobbet for å få på plass denne nye ordningen.
Endringene som gjennomføres vil ikke bare øke forutsigbarheten og ivareta viktig kompetanse, men sikrer også at Forsvaret har nok personell tilgjengelig for operativ tjeneste. Intensjonen er at langt flere enn i dag, i aldersuavhengige funksjoner, skal tilsettes til 60 år. Dette er en forbedring både for den enkelte og for Forsvaret.
Ordningen utgjør et fremtidsrettet og fleksibelt rammeverk som gjør Forsvaret i stand til å utvikle og ta vare på kompetanse, og bidra til at Forsvaret er en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer, utvikler og beholder kvalifisert personell.
Norge er nå det siste landet i NATO som innfører et spesialistkorps. Harmoniserte personellsystemer i alliansen er en av mange forutsetninger for økt samhandling med våre allierte. Teknologisk utvikling, sammensatte og komplekse operasjoner, samt stadig mer avanserte våpenplattformer øker behovet for personell som har erfaring og spesialisert kompetanse.
Den nye ordningen innebærer to komplementære karrieresystem med egne karriereveier i tråd med NATO-standard. Det tilrettelegges for utvikling av både breddekompetanse og dybdekompetanse. Offiserene skal inneha breddekompetanse og ha akademisk og militær offisersutdanning. Spesialistkorpset skal ha dybdekompetanse og vil representere erfaring, kontinuitet, spesialisert kompetanse og være utøvere av det praktiske militære håndverket. Den nye ordningen legger grunnlaget for færre offiserer og flere spesialister.
I tillegg foreslås det å dreie bruken av dagens lærlingordning mer mot Forsvarets behov og implementere den med fagutdanningen av spesialistkorpset.
Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, den teknologiske utviklingen og den generelle samfunnsutviklingen, gjør at vi har økt behov for et fleksibelt forsvar med et bredt kompetansemangfold.
Kjernen i den militære profesjonen er utøvelse av militærmakt som det ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel. Forsvaret skal løse krevede oppgaver i fred, krise og krig.
Utviklingen av militær kompetanse må derfor prioriteres til forsvarets kjerneoppgaver og den nye personellstrukturen legger opp til dette.
