19-åringer er voksne på papiret, men i øynene og hjertene våre er de unge. De skal leke og le og gjøre erfaringer, de skal drømme, leve med alle sanser, ha livet foran seg. I Kåfjord sitter en 19-åring og er redd. Mojtaba har mamma, pappa og to søstre. Han går på videregående og har venner og drømmer som ungdommer flest. Han drømmer om trygghet. Om å leve med familien sin og ta seg av mamma og søstrene, siden pappa er for syk til det. Mojtaba har fått avslag på opphold i Norge, mens resten av familien får bli. Han er over 18. Myndig på papiret. Når politiet banker på døra, er hans framtid en reise på enveisbillett til Afghanistan.

LES OGSÅ: Mojtaba (18) må forlate landet

Familien Balkhi er av hazarafolket. I over 200 år er hazaraene blitt forfulgt og utsatt for folkemord i både Afghanistan og Pakistan. Det er ikke historie. Det skjer i dag. Mojtabas familie levde i toetniske Shashpar. Majoriteten, pashtunene, forfulgte hazaraene. Kvinner og barn kunne ikke bevege seg ute. Vold og frykt var hverdagen. Drapstruslene mot Mojtabas pappa ble så alvorlige at familien flyktet til Iran. Abdul Hussein og Zakiah etterlot seg gravene til tre sønner. De håpet på en framtid for sine tre gjenlevende barn. Mojtaba var 7, Soheila ennå ikke 5, Sahar nyfødt. Det var utrygt å være hazara i Iran. De levde i skjul. Alltid redde. Under ramadan i 2008 ble far pågrepet av politiet. Etter fem døgn med tortur ble han deportert til Afghanistan. Han ble smuglet tilbake. Familien flyktet til Tyrkia. En farlig ferd gjennom fjellene. Tre døgn langs bratte, smale stier, nattestid, stille for ikke å bli oppdaget. Smuglerne sa at om noen falt utfor stup, gikk på en mine eller ble skutt, måtte de andre fortsette. Graver ved stien talte sitt tydelige språk. Mojtaba besvimte, så mora forsvinne og maktet ikke reise seg. Han ble funnet av to menn, som med fare for egne liv, bar ham med seg til de andre. Mora var blitt truet til stillhet av smuglerne. Om hun skrek, ville de slå henne i hjel med en stein.

LES OGSÅ : Mojtaba må få oppholdTo uker i frykt mens de ventet på godt vær så de kunne dra til Hellas. En overfylt gummibåt i natta. Mojtaba og Soheila foran i båten. Foreldrene bak dem, Sahar i mammas armer. Bølgene slo over dem, alle var gjennomvåte. Lysene fra en gresk by ble tydeligere i mørket. En patruljebåt oppdaget dem. Smuglerne stakk hull i båten. Alle havnet i havet. Noen druknet. Mojtaba kunne ikke svømme, men holdt seg fast til et skjær, berget seg i land og fant familien. Smuglerne tok dem til Athen med rutebåt. På kaia ventet menn, ivrige etter å lure barna bort fra foreldrene. Mojtaba og faren verget sine og unnslapp. De var fortsatt sammen. Mojtaba var 14, Soheila 11, Sahar 7.

Smuglerne sa Norge kunne passe for dem, men frarådet dem å reise sammen. Mojtaba og Soheila dro alene. Bror og søster. De trodde de satt på et direktefly til Oslo, men mellomlandet i Amsterdam. Mojtaba kom seg gjennom passkontrollen, Soheila ble stanset. Broren gikk tilbake. "Hvordan kan jeg forlate min søster?" De levde bak piggtråd i et mottak for unge asylsøkere. De sa de ikke var foreldreløse, uten å bli hørt. De ble gitt til en rik afghansk familie for en slags adopsjon. Da de oppdaget at de var hazara, ville de ikke ha dem. Barna ble satt på toget til Tyskland, men ble oppdaget og returnert til leiren. Foreldrene og Sahar kom til Norge. Ved ankomst fortalte de at de to eldste barna var forsvunnet underveis. Ingen fant dem. Daglig gikk mamma Zakiah til fergekaia i Olderdalen. Når ferga kom inn, håpet hun at barna hennes var med.

SE VIDEO: Kjempet for klassekameratenMojtaba ble kristen gjennom nigerianske venner. Troen ga ham indre ro. Da han begynte å bære kors, ble han banket av muslimske flyktninger, men holdt fast ved sin kristne tro. Ved fylte 16 ville han bli sendt til et voksenmottak. Soheila var 13. De ville ikke skilles, og de rømte fra mottaket i Nederland. Bror og søster på reise med buss og tog gjennom Europa til Oslo. Alltid redde. Politiet fant familien. To dager etter ble Mojtaba og Soheila forenet med familien. Mamma trengte ikke å gå til fergekaia mer. Et eventyr hadde sluttet her. De levde lykkelig sammen alle sine dager. I virkeligheten vil UNE ta Mojtaba fra familien, fra vennene, skolen, alt han kjenner, drømmene og framtida. De vil sette ham på et fly til Afghanistan. Mojtaba har ikke vært der siden han var 7. Han har ikke familie der. Han tilhører en minoritet som blir utsatt for folkemord. Han er kristen. Han vil returnere med nok penger til å bli et bytte for skruppelløse elementer i det UNE kaller hjemlandet hans. Men Mojtaba hører hjemme i Kåfjord hos familien. På skolen med vennene. I Norge - hos oss. Mojtaba er 19 og drømmer om trygghet, om å få være en ressurs, om å få leve. Når som helst kan de banke på døra.

LES OGSÅ: Samler inn penger til MojtabaHåpet er en rettssak hvor Mojtaba viser at han er viktig for familien. At han ikke har en framtid i Afghanistan. Hvis noen vil bidra med en sum - stor eller liten - for å dekke advokat, tas den imot med stor takk. Kontonummeret er 47401459924. Merkes Mojtaba.