Det er professor ved Universitetet i Tromsø, Maja-Lisa Løchen, som i en artikkel i UiTs kunnskapsmagasin Labyrint viser til den ferske studien fra Kina. Her undersøkte man rundt 900 regelmessige isbadere i alderen over 30 år og deres dødelighet som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag.
Ikke å anbefale
Ifølge Løchen viste den at disse isbaderne hadde omtrent dobbelt så høy dødelighet sammenlignet med befolkningen forøvrig - sannsynligvis på grunn av stressituasjonen som hjerne og hjerte blir utsatt for gang på gang.
– Dette betyr at isbading ikke er noe vi kan anbefale for folk med hjertesykdom. Isbad kan utløse et hjerteinfarkt. En annen ting er isbad en gang i blant for friske folk. Det er ingenting som tyder på at det har noen helseskadelig effekt. Men ikke bad alene. Man kan besvime på grunn av det store sjokket som kroppen utsettes for, sier Løchen i artikkelen.
Denne uka blir det kaldt
Hun har nylig utgitt en bok sammen med Eva Gerdts fra Universitetet i Bergen, om hjertesykdommer. Løchen er klar over at isbading anses for å ha en helsebringende effekt - noe som støttes av det Løchen kaller mindre korttidsstudier. Men professoren viser til flere andre studier som ikke kan påvise noen helseeffekt av isbading.
På lang sikt
Hun utelukker ikke at det faktum at isbadere har troen på isbading som helsebringende, er litt av nøkkelen.
– Hos isbadere er det målt høyere nivå av en rekke beskyttende faktorer i blodet, faktorer som beskytter mot infeksjoner, og dette passer med at isbadere har færre luftveisinfeksjoner enn andre. En hypotese som ikke er bekreftet, er at for personer som driver regelmessig isbading, så tilpasses kroppen den ekstreme påkjenningen slik at man får en helsebringende effekt på lang sikt, sier Løchen, og tilføyer:
- Ifølge hypotesen kan dermed personer som slett ikke er vant til isbading oppleve helsefarlige konsekvenser av isbading, sier Løchen.