Kvænangen kommune spanderte i fjor rett over 200.000 kroner per elev til grunnskolesektoren. Det er mest i hele Troms. Dette fremkommer av tall som kommunen selv rapporterer inn til Staten.
Nordreisa kommune hadde utgifter pålydende 106.447 kroner per elev, som er minst i Nord-Troms. Gjennomsnittlige netto driftsutgifter i hele Norge er 104.731 kroner per elev.
Svære ulikheter
Når vi ser på landsoversikten over alle kommunene, så ser vi enorme forskjeller i hvor mye penger som brukes per elev. Bykle kommune i Aust-Agder er helt på topp med hele 285.471 kroner brukt per innbygger mellom seks og 15 år. I den langt mindre attraktive enden finner vi Oppegård i Akershus med kun 78.747 kroner per elev. Det gir en differanse på 350 prosent.
– De store forskjellene kan ikke bare forklares med naturlige variasjoner i sammensetningen av barn og elever. Til det er de altfor store. En viktig forklaring er derimot ulike tolkninger av standardnivået for tjenestene, og hvilke rettigheter barn og elevene har, poengterer Utdanningsforbundet i en artikkel om det de kaller «Forskjellsskolen».
– Rammelovgivning for skolen og barnehagen gir mulighet for individuelle løsninger, men åpner samtidig for betydelig forskjellsbehandling og stor grad av vilkårlighet, poengterer forbundet.
Kvænangen høyt
På listen over de 428 kommunene finner vi Kvænangen helt oppe på 11. plass blant de som bruker mest penger per elev. De fleste av kommunene i Nord-Troms kommer godt ut, sett opp mot snittet i Norge. Kåfjord er oppe på 39. plass med 166.820 kr per elev. Storfjord er nummer 60 og Lyngen nummer70. Så har vi Skjervøy på 157. plass og Nordreisa på 291. plass.
Det forteller oss at storbyene trekker snittet ned, og at mange kommuner har høyere sum enn landsgjennomsnittet. I Troms er det Tromsø kommune må tåle å være sist med sine 100.863 kroner i netto driftsutgifter per elev.
Utdanningsforbundet mener politikerne i kommunene har svært variert kompetanse og forståelse for ansvaret de har for kvaliteten i opplæringstilbudet.
- Så lenge det nasjonale regelverket legger få føringer for tjenestetilbudet til barn og elever, vil kommunene kunne fortsette å definere dette svært ulikt. Derfor er det all grunn til å tro at forskjellene vil fortsette å øke – til tross for politikernes festtaler om «fellesskolen» og et likeverdig utdanningstilbud til alle barn og unge, slår forbundet fast.
Tydelige meninger
Utdanningsforbundet legger lite imellom når «forskjellsskolen» er tema.
– Det blir stadig tydeligere at mange kommuner svikter som skole- og barnehageeiere. Likevel kvier de fleste partiene seg sterkt for å innføre nasjonale standarder og krav til kvalitet i skolen. De kravene som faktisk stilles, kommer ofte uten tilstrekkelige midler. Og konsekvensene er små når kommunene ikke følger opp, påpekes det.
– Prisen er det barna og elevene som betaler. Den norske fellesskolen er ikke lenger en institusjon, men en illusjon, hevder Utdanningsforbundet i artikkelen.
Økning i Kåfjord
– Alle barn og elever skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet, og tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov, uavhengig av bosted. Det er ikke tilfellet i Norge i dag, konkluderer Utdanningsforbundet.
En titt på statistikken viser at utgiftene per elev steg marginalt i Norge i fjor, med 1,6 prosent. Tilsvarende tall på kommunenivå forteller oss at hver elev i Kåfjord kommune fikk nær 13.000 kroner mer i fjor enn året før, noe som her tilsvarer 8,4 prosent vekst. I Lyngen hadde også en vekst av dette kaliberet i fjor. Storfjord økte med nesten fire prosent. Mens Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen hadde tilbakegang det siste året.
Dyrere med få
Administrasjonssjef i Kvænangen kommune, Frank Pedersen, forklarer at antall elever har mye å si for tallene.
Pedersen sier tallene gjenspeiler elevtallet.
– Jo færre elever, jo høyere blir prisen ofte, sier Pedersen.
Alle kommuner som skal ha opplæring må oppfylle grunnleggende kraven. Blant annet stilles det krav til bygg, lærerstab, lærerrom, klasserom og lignende.
– Det koster like mye å ha en klasse på tolv elever som 28, da blir det billigere per elev i den store klassen, forklarer Pedersen.
Kvænangen kommune har valgt å beholde skolestrukturen med to skoler, Kjækan skole og Kvænangen barne- og ungdomsskole i Burfjord.
– Vi satser på skole i kommunen. Vi jobber aktivt med utviklingsarbeid både i forhold til hjem, elever og lærere, sier Pedersen.
Kroner per elev – Troms
Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år, 2015. Utvikling fra året før. Kilde: SSB
Per elev(kr) Utv. (kr) Utv (%)
Kvænangen 200283 -10209 -4,9
Torsken 181351 4942 2,8
Karlsøy 180478 -3512 -1,9
Kåfjord 166820 12918 8,4
Storfjord 154103 5771 3,9
Lyngen 151630 11503 8,2
Ibestad 144296 4059 2,9
Balsfjord 142240 12780 9,9
Kvæfjord 140662 -8379 -5,6
Tranøy 135799 10093 8,0
Skånland 135176 1362 1,0
Lavangen 134473 -17971 -11,8
Bardu 131688 -3783 -2,8
Salangen 129806 6631 5,4
Skjervøy 128633 -1673 -1,3
Gratangen 121782 4875 4,2
Berg 120917 9553 8,6
Dyrøy 118591 -16076 -11,9
Sørreisa 112647 7706 7,3
Lenvik 108726 1422 1,3
Målselv 107333 -3797 -3,4
Nordreisa 106447 -2001 -1,8
Harstad 105671 -1 0,0
Tromsø 100863 1702 1,7