Skibotnelva var en gang rangert som det tredje største laksevassdraget i Troms. Men i fjor ble det kun funnet 330 kilo fisk under rotenonbehandlingen.

Sammen med lakselus fra oppdrettslaks, er denne parasitten regnet for å være blant de største menneskeskapte truslene mot villaksen i Norge. De samfunnsøkonomiske tapene er beregnet til 250-300 millioner kroner i året. I all hovedsak rammer dette lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene. (Miljødirektoratet)

Nye metoder

I 1976 ble Skibotnvassdraget trolig infisert ved dumping av smittet fisk fra Sverige. Derfor har vassdraget blitt behandlet to ganger før - uten å lykkes. (I 1988 og 1995.)

Nå er metoden derimot betydelig forbedret. Sommeren 2015 var 22 vassdrag i Norge friskmeldt og ytterligere 17 ferdig behandlet.

Forbedringene består i en mer massiv behandling med rotenon, blant annet økt konsentrasjon av rotenon, behandling over to påfølgende år, og en detaljert kartlegging av biologien og utformingen av vassdraget. Behandlingen planlegges ned til minste vannpytt.

Det som har vært utfordringene i Skibotnelva et vanskelig grunnvannsystem, med oppkommer av grunnvann. For å takle den utfordringen er det utviklet egne spredningsmetoder.

Sunn skepsis

Det er ikke vanskelig å forstå at naturvernere, lokalbefolkninga, folk flest kan være skeptisk til rotenonbehandling av vassdrag. Det er sunn og god skepsis.

- Metoden krever at vi bruker fiskegiften rotenon som framstilles av rota til derris-planten. Men stoffet brytes raskt ned i naturen, og føres ikke videre opp i næringskjeden.

- Bildene av død fisk som flyter opp til overflaten og ned over elva kan virke dramatiske. Hva blir igjen i Skibotnvassdraget?

Det som skjer er at død fisk plukkes opp og destrueres. Året etter behandlingen starter gjenoppbyggingen av fiskebestandene. Yngel klekket fra fiskestammer hjemmehørende i vassdraget settes ut igjen. Denne yngelen er klekket på Hamre Genbank fra fisk som er samlet inn fra Skibotnregionen før aksjonen.

- Vassdrag har måttet behandles flere ganger med rotenon, som for eksempel Rauma og Vefsn. Men nå er metodene utviklet og bedre enn før.

Hva er alternativet til rotenonbehandling? Tidligere har man prøvd aluminium som en alternativ måte. Den var ikke effektiv nok.

En fisk er nok

Det er et faktum at lakseparasitten dreper. Slipper en liten fisk unna er det nok til å spre parasitten. Derfor må vi være nøye.

Det tar 5 år med overvåkning fra endt behandling til Mattilsynet friskmelder vassdraget. I denne perioden arbeider vi med gjenoppbygging av fiskebestandene, og overvåkning av situasjonen i vassdragene. Alle steder i Skibotnvassdraget som kan tenkes å ha fisk blir behandlet.

I fjor ble det påvist smitte også i Kitdalselva. Tidligere har en funnet infisert laks i Signaldalselva og Balsfjordelva. Parasitten er påvist bare i de anadrome strekningene, det vil si der laks og ørret vandrer opp i elvene.

Derfor må vi behandle

I Norge gjennomføres vi et stort og koordinert arbeid for å utrydde Gyrodactylus salaris som gjør så stor skade. En rekke myndigheter er involvert for å kunne koordinere aksjonen mer slik at den blir vellykket. Dette er Fylkesmannen, Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, og også kommuner, rettighetshavere og representanter for kraftselskapene.

Dette vi nå gjør er grundig gjennomtenkt. For elvene er blodårene i naturen vår. Vannet frakter livsviktig næring til dyr og planter, og er samtidig viktige leveområder. For oss mennesker er rent vann, og natur i balanse grunnleggende. En frisk laks i et rent vassdrag kan være symbolet på hvor godt vi klarer å forvalte naturressursene våre.

Ikke bare har vi et internasjonalt ansvar for laksen, men også et ansvar for de som kommer etter oss.