Forskningsdagene i Nord-Troms er i gang. Årets tema er uten grenser.
Les saken: Helt uten grenser
Publikum kan glede seg til mye forskjellig i årets program. Lørdag 01. oktober er det fullt program på Halti-bygget. Blant annet er det er utstillingsåpning for den lokale utstillingen, Lyngshestfortellinger, men blant annet foredrag og filmer.
Les saken: Olympiske mestere til forskningsdagene
Rørende
I utstillingen vil man blant annet få innsikt i flere historier som folk har om lyngshesten.
– Folk har virkelig ønsket å fortelle. Det har vært rørende å se alle de følelsene som kommer fram når folk har snakket om hesten de hadde på gården, sier Birgit D. Nielsen.
Geirmund Vik har jobbet for å redde lyngshest helt siden han kom til Nord-Troms i i 1969.
I vår mottok han Kongens fortjenestemedalje og han har tidligere fått æresmedalje både fra Nordreisa Kommune og minnemedaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap.
Han forteller at det ikke har vært tid for en slik type utstilling før nå.
– Da jeg kom opp var ikke lyngshesten noe å snakke om. Stoltheten måtte bygges opp og det tar tid. Tida har ikke vært moden for å fortelle historiene rundt hesten før nå, sier Vik.
Utstillingen er en vandreutsilling som skal til
Kulturbærer
Mange måtte tvangsslakte hestene sine under andre verdenskrig. Det tror Vik og Nielsen er en av grunnene til at lyngshesten har vært et sårt tema.
– Det var nok et stort tap for mange og si farvel til sin beste arbeidskamerat. Vi fikk høre en historie om at mannen i huset brente alt av hesteutstyret i fjæra etter at han hadde gått med hesten sin til slakt. Det var en så stor sorg, sier Nielsen.
Vik sier hesterasen er en kulturbærer som er viktig for regionen.
– Det er en av de få tingene som vi kan ta på som ikke ble brent.
Allsidig
Den lille hesterasen brukes ikke lengre til arbeidshest er den en populær brukshest.
– Jeg vil si at det er en av de smarteste hestene. Den er meget allsidig, og det har den måtte lære seg å være her opp. Denne hesten måtte kunne bli brukt til alt mulig av arbeid på gården.
Hesterasen er fortsatt like aktuell i dag som den var før i tiden. Siden rasen er såpass allsidig kan den brukes til alt fra westernridning til sprang.
Siste sjanse
Forestillingen Rallar og bus blir satt opp på Halti-kulturscene førstkommende tirsdag og onsdag går den på kulturhuset i Olderdalen.
– Dette er siste sjanse for de som ikke har fått med seg forestillingen tidligere, sier fagkonservator Lise Brekmoe.
I Rallar og Bus handler det om folk som har krysset landegrenser.
– Det var svenske og kvenske arbeidsinnvandrere. Det er nok mange i Nord-Troms som ikke ville vært her i dag om det ikke hadde vært for gruvedrifta, sier Brekmoe
Ikke gå inn alene
Kommandoplass Frøy holder en hel dag åpen for omvisning. Kommandoplass Frøy har stått nesten uberørt siden den kalde krigen.
Les saken: Bli med inn på Kommandoplass Frøy
– Området har vært involvert i første og andre verdenskrig, samt den kalde krigen, sier prosjektleder for kommandoplass Frøy Ståle Hagen-Pesch.
Dette er på grunn av den strategiske plasseringen i forhold til landegrensen
Anlegget står slik det gjorde da det ble ferdig. Det eneste som er tatt ut er teknisk utstyr som datamaskiner.
– Det er 1500 kvadratmeter og alle oppholdsrommene er like. Inn dit skal man ikke gå alene dersom man ikke er kjent, da vil man få problemer med å komme seg ut, sier Hagen-Pesch.
