Da jeg var liten gutt brukte jeg å gå rundt i bygda her i Lyngen og selge en bok som het Vår kirke i nord. Da pleide folk å være svært glade for at vi hadde en kirke, det var stort engasjement og det var mange som møtte opp i kirka på søndagene når det var gudstjeneste. Det var en kirke som stod fast på den Lutherske lære og hvor Katekismen hadde en stor plass i opplæringen og bekjennelsen.

Jeg holdt et lite innlegg under en tilstelning for den da nye biskopen på Solhov i Lyngen på begynnelsen av 2000 tallet, dette var også under overskriften Vår kirke i nord, hvem er kirken? Og hvordan skal det gå med vår kirke her i nord i fremtiden? Jeg avsluttet med noe slik som, at jeg håper ikke vi blir skuffet over de som skal være de ledende i dette vårt kirkeskip, og særlig ikke over den da tiltrådte biskop. Det var da begynt å bli uenighet om hvordan kirken skulle håndtere stadig flere røster som mente at kirken skulle godta homofilt samliv, og velsigne dette.

Helomvending

Jeg har vært medlem av Lyngen menighetsråd i snart 20 år. Jeg ble valgt inn der omtrent samtidig med at det i 1997 forelå en viktig utredning med tittelen, kirkens enhet og troens fundamenter. Der ble det konkludert med at å sidestille heterofile ekteskap og homofile samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og må anses som kirkesplittende vranglære. Lærerrådet på MF kom med en høringsuttalelse til utredningen hvor de sier, kirken har som oppgave å veilede om Guds vilje og advare mot synd ut fra Guds ord. homofil adferd er i strid med Guds skapervilje (rom 1.26), uforenlig med kristen livsstil( 1 kor 6.9-11) og i strid med Guds bud (1 Tim 1.8-11) kirken må ut fra dette fastholde at homofilt samliv er synd.

Hvorfor har biskopene og kirkens ledelse gjort helomvending i løpet av disse 20 år ?

Man kan si at det de siste år har blitt mere og mere vanskelig å skulle holde fast i et konservativt kristent syn på Guds ord. Det er kommet nye valgordninger, og det virker som om verden skal trenge seg inn i kirken, og forandre på dens bekjennelse og lærdom, med mennesketanker og vranglære som ikke er i overensstemmelse med Den Hellige skrift.

Mistet byggetegningen

Kanskje har mange den mening at det da skal fenge flere, og få flere å komme til gudstjeneste, men for meg synes det som om kirkebenkene også her i Lyngen blir mere og mere tomme for folk, selv om valgdeltakelsen vel aldri har vært så høy.

En kan gjøre seg mange tanker omkring dette. Hvem er det som bestemmer i kirken ? Hva er kirkens rettesnor, er det mennesketanker eller er det Guds ord? Og har man glemt hvem som er kirkens Herre? Jeg frykter for at Kirkens ledende biskoper, mange av prestene og  flertallet av kirkemøtet har mistet byggetegningen som Gud gav til oss, som vi skulle bygge Guds hus med og erstattet  det med en av djevelen forfalsket tegning som gjør at det ikke lengere er en bygning til Guds ære. Da kan det gå slik som vi synger i fedrelandssalmen og som det står skrevet, vil Gud ikke være byggningsmann vi fåfengt på huset bygge.

Til mann og kvinne

Dette kan en se bare ved å lese noe av den nye ekteskapsliturgien som nå dessverre er vedtatt på kirkemøtet, for å få dette til å stemme med den nye lærdom har en måtte ta bort de ord som vi hører allerede i begynnelsen av Bibelen i skapelsen, at Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem. Vær fruktbar og bli mange og oppfyll jorden og legg den under dere.

Noe som også Jesus selv stadfester i evangeliet når han sier. Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa, derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være et kjød. Så er de ikke lenger to men et kjød, derfor det Gud har  sammenføyd skal et menneske ikke adskille.

"Kårkall"

Dette passer ikke med slik mennesket ønsker og tenker, derfor setter man Gud til siden som en gammel "kårkall"og sier til han du får bare sitte der, vi har ikke bruk  for deg lengere, vi klarer oss selv. Hvem har gitt kirkens ledende, og kirkemøtet makt til å forandre på noe som ikke er deres? Det er jo Guds ord og ikke menneskets.

Det er med en smule undring en legger merke til at noen feirer vedtaket på kirkemøtet med applaus og gledesscener, mens andre av den samme kirke er i dyp sorg, og tenker hvordan det har gått med den kirke som man var så glad i.

Men jeg tror det, at et slikt ekteskap som flertallet i kirkemøtet har vedtatt skal være kirkens offisielle syn, mellom to likekjønnede, ikke er et ekteskap som er innstiftet og sammenføyd av Gud.

Ny lærdomsvei

Hvorfor er det ingen av Landets biskoper som står fram og forsvarer bibelens lærdom når det kreves, som f.eks på forrige mandag på kirkemøtet, nei det var ikke en eneste. Selv om de som kirkens tilsynsmenn skal ha et særlig ansvar for kirkens lære og bekjennelse.

Og i 2017, burde vi ikke glemme Luthers ord da han dro til riksdagen i Worms "selv om det er like mange djevler der som det er taksten på husene, vil jeg likevel dra dit inn" han ville forsvare lærdommen.

I stedet har biskopene pekt ut en ny lærdomsvei, som er fremmed for oss, og som jeg ikke vil anbefale noen å følge.

I stedet for å kalle vigsel av likekjønnede for kirkesplittende vranglære, legger de seg nå på en linje hvor det viktigste er å bevare enheten, og mener at det kan være to syn på saken.

Dette vil si bl.a her i Nord Troms, at presten kan lære til de unge at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne, mens prosten den neste dag kommer å sier til de unge, det stemmer ikke, ekteskapet er ikke bare for mann og kvinne, det er også mellom to av samme kjønn.

Tenker man at det blir ro og at kirkens enhet står ved lag med en slik forkynnelse? Det tenker ikke jeg, og man må spørre, denne gangen er det ekteskapet og det 6 bud,  hva blir det neste som kommer fra kirkemøtet?

Glemt vår bibelhistorie?

Det er mange Skriftsteder fra Bibelen som taler mot Homofili, og Jesus sier selv som det var i Noas dager og i Lots dager skal det være i menneskesønnens dager, disse skriftsteder oppfylles mere og mere. Gud satte regnbuen som et tegn på den pakt som han inngikk med Noa, da Gud for syndens skyld ødela den første verden ved vannflommen, at han ikke skulle la verden gå under ved vannet igjen, men regnbuens farger minner oss også om det vi bekjenner i vår troens artikkel, at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde.

Dersom denne bue kunne minne oss om det, kunne den gjerne vaie på alle rådhus sine flaggstenger i Nord Troms, som en leder i en avis skrev for en tid tilbake. Men den er ikke satt som et symbol for å forsvare synden, noe som vi erfarer i dag, og som det også ble uttalt at det var fint at den første kirkelige vielse av to likekjønnede kunne skje i en kirke som hadde regnbuen på alterduken.

Har mange i kirken også glemt vår bibelhistorie?

Hvordan skal en prest kunne og tørre stå foran Herrenes alter og velsigne det som Gud så alvorlig forbyr. Det er ikke det våre kirkebygg er til for.

Kirkesplittende vranglære

På Lots tid trengte mennene i Sodoma på hans Hus, de ville få sin vilje  med de to englene som Gud sendte til byen. Slik sa en av våre lærere på 80-tallet, er de også begynt å trenge på vår kirkes dør, de vil inn der. Med det ulykkelige vedtaket på kirkemøtet i 2017, må en nok dessverre konstantere dette, at en kirkesplittende vranglære med dette har trengt seg inn i og blitt akseptert av en stor del innen vår kirke.

Dette i selveste jubileumsåret for reformasjonen og Martin Luther, han som sa Troen alene, Skriften alene, Kristus alene, og i den første tese, da vor Herre og mester Jesus Kristus sa, gjør bot, tilkjennegav han dermed som sin vilje, at de troendes hele liv skal være en bot.

Og Landstad sier det slik i et salmevers:  Gud la ditt ord i nåde lykkes og vokse både dag  og natt, men kveles og med rot opprykkes hver plantning du ei selv har satt. All satans løgn og lærdom knus, med ånd og sannhet fyll ditt hus.