Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har bevist det han tidligere også uttalte - at han ikke likter plikter. Derfor var det ventet at Sandberg ville foreslå endringer i leveringsplikten. At han endte opp med å foreslå å fjerne dem fullstendig, hadde knapt noen trodd.

Imidlertid er det altså det fiskeriministeren har gjort. Sandberg vil at de trålerne som i dag er bundet til leveringsplikter eller tilbudsplikter, skal slippe dette. De skal fritt, og ut fra markedspris, levere der de selv finner det betimelig og lønnsomt. Dermed slipper selskap som Nergård AS å tilby brukene i Skjervøy deler av sine trålfangster, slik de må i dag.

De som vil ut av leveringsplikten skal angivelig måtte betale inn løsepenger. Dette skal gi Staten vel 100 millioner kroner som Sandberg vil gi tilbake i form av omstillingsmidler.

Det er liten tvil om at en del steder kan få behov for omstillingsmidler om forslaget går gjennom. Daglig leder for Årvikbruket i Årviksand betegner det at Nergård eventuelt skal slippe tilbudsplikten som en liten katastrofe. Leveransene fra selskapets trålere betyr mer råstoff, mer drift og økt lønnsomhet.

De fleste var enige i at tiden var moden for en justering av ordningene, men dette grepet var forsiktig sagt overraskende. Kanskje særlig fordi selv den radikale Per Sanberg burde sett at han dette ville vekke sterke reaksjoner.

Og det har han jammen fått. Alt fra korrekt politikerspråk, til ramsalt bannskap fra kaikanten, der hulrom i kroppen, ekstremiteter og bibelsk beskrevne steder blir nevnt i en sammenheng.

Rederne på sin side sitter - neppe overraskende - nokså stille i båtene. De ønsker nok at fiskeriministerens forslag skal gå gjennom, men de tror neppe på det.

Vi forventer at dette forslaget blir stoppet. Aller helst av ministeren selv, men om ikke så av Stortingets flertall. At man vil endre er greit, men det er fortsatt forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.