Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er tydelig lesning. For at man skal unngå en befolkningsnedgang i Norge på lang sikt må fruktbarhetstallet – som er det antall barn hver kvinne i fruktbarhetsalder (mellom 15 og 49 år) må føde i gjennomsnitt – ligge på 2,06.
I 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, altså 0,35 under det ideelle gjennomsnittet. Fruktbarheten i befolkningen har gått gradvis ned hvert år siden 2009, da fruktbarhetstallet var på 1,98 barn per kvinne i fruktbarhetsalder.
Selv om stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som er innvandrer, har ikke fruktbarheten i denne gruppen økt, men faktisk gått ned blant de fleste gruppene av innvandrerkvinner, melder SSB.
Riktignok føder innvandrerkvinner en stadig større del av barn som fødes i Norge – i 2016 hadde rundt 27 prosent av de nyfødte en mor som var innvandrer, mot 15 prosent for ti år siden – men dette har sammenheng med at det er blitt mange flere innvandrere i landet og at det derfor er en naturlig økning.
Fruktbarhetstallet for innvandrere ligger på 1,86 mens for resten av befolkningen på 1,67 – altså ingen veldig stor forskjell.
«Innvandrerkvinnene trekker den generelle fruktbarheten i Norge litt opp, men deres bidrag til den generelle fruktbarheten har hele tiden vært relativt liten», skriver SSB.
Blant nyfødte med to innvandrerforeldre er de største gruppene Polen, Somalia og Litauen. Hver femte nyfødte i Norge i fjor hadde to innvandrerforeldre.