Hvalforsker Audun Rikardsen er ikke spesielt optimistisk på Skjervøys vegne for å få en ny sildebonanza neste år.
– Nå skal jeg være uhyre forsiktig med å spå, og det jeg sier behøver absolutt ikke å være riktig, men det er en del forhold som kan tyde på at silda beveger seg lengre og lenger nord, år for år. I så fall kan den komme inn lenger øst i 2018, sa Audun Rikardsen.
Superpopulær
Spådommen ble servert under forskerens fotoforedrag på hotellet på Skjervøy, mandag kveld. Dit hadde langt over 100 interessert hvalfartet for å se forskerens utrolige bilder og høres om hans forskning, og ikke minst arbeidet og historiene bak de usedvanlige bildene.
Audun Rikardsen er ansett som en av verdens absolutt beste fotografer, og har vunnet flere internasjonale priser for sine fotos. Noen av disse ble vist under foredrag.
– Mye av det jeg gjør, kan jeg gjøre fordi jeg har holdt på lenge. Og det et jeg også kjenner mange av fiskebåtene jeg arbeider ved som fotograf og forsker, gjør at jeg kan samarbeide veldig tett med dem.
Søker samspillet
Og det er samspillet i og på havet Audun Rikardsen er mest interessert i å finne ut av. Derfor merkes både spekkhoggere og knølhval, og det tas biopsiprøver av dyrene for å finne ut mer om biologien.
– Ved å merke hvalene og følge dem, kan vi bruke hvalene i letingene og søken etter kunnskap også om silda.
Han har også sett at hvalene, både knøl og spekkhogger, ofte jakter og beiter nær de store sildesnurperne.
– Det er en interaksjon mellom menneske og dyr som er spennende å se nærmere på.
Arktis kommer
Foredraget handlet også om menneskenes ønske om å se og komme nærme de enorme havdyrene.
– Jeg ser jo at det er mange som kjefter og smeller og har sterke meninger om framferd og adferd, sa Audun Rikardsen.
– Mitt ønske er mer rådgivning. Vi må heller være rolige, og mer avventende overfor hverandre og overfor dyrene.
Han manet til mer ro på sjøen.
– Og da er det faktisk egentlig ikke hvalene jeg er mest bekymret for, men menneskene. En båt som treffer en hval kan selvsagt gi hvalen en solid blå
flekk, men det kan medføre enda verre skader for de om bord.
Flott med aktivitet
Hvalforskerne er heller ikke utpreget bekymret for dyrevelferden.
– Det er tidvis mange ute og skal se på dyrene, og en viss moderasjon kan nok være på sin plass. Samtidig er det snakk om to-tre timer midt på dagen. resten av døgnet kan hvalene svømme omkring og beite i ro og fred. Jeg tror ikke den voldsomme aktiviteten er skadelig, såframt man tar visse forholdsregler.
Tosidig ressurs
Audun Rikardsen ba samtidig de frammøtte om forskningsbistand.
– Tar dere gode bilder av knølhvalenes halefinner, håper jeg dere kan legge de inn på nettsiden, hvalid.no. Og kommer dere over skadde dyr, dyr som sitter fast i garn eller død sjøfugl for den del, så varsle meg. Vi følger med på det meste av dyreliv i området nå.
Han håper også hvalene kan bidra til å gjøre fiskerinæringa til en turistressurs.
– Fiskerne gjør en kjempejobb med hvalene. Det skjer at de får hval i nøtene, og da bistår de så mye de kan. En båt skar sund hele nota bare for å hjelpe hvaler ut.
Over og bort
Men alt kan altså være over allerede i løpet av denne vinteren. Audun Rikardsen er altså spesielt optimistisk på vegne av dem som ser for seg noe gylne år med massiv turisme.
– Nei, det er en del forhold i havet som tilsier at silda, som jo er den avgjørende faktoren, flytter seg stadig mer nordøst. Det er også en del forhold knyttet til silda gytefelter og om også de er i endring. I så fall vil det påvirke også fuglene og fuglefjellene. Så det er mange faktorer i spill.
