MUSIKKVIDEO: Ordfører Jens Johan Hjort og Nora Marie Ollila, leder i Kveeninuoret.
(Foto: Ingrid Blåsmo Aronsen)

MUSIKKVIDEO: Ordfører Jens Johan Hjort og Nora Marie Ollila, leder i Kveeninuoret. Foto: Ingrid Blåsmo Aronsen

Ber regjeringen om hjelp til å redde utdøende språk

I en siste innsats for å berge sitt utdøende språk, jobber nå kvenske språkarbeidere sammen med nordnorske politikere for å øke støtten til kvensk språk.

Ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort, ber nå regjeringen om hjelp til å berge språket.

Det kvenske språket er i et forskningsprogram om europeiske minoritetsspråk publisert i 2013 (ELDIA-prosjektet) ført opp som et av de aller mest truede språkene i Europa.

Derfor ble en 2-årig kampanje igangsatt for å løfte kvensk språk fra nivå II til nivå III i det europeiske språkcharteret.

En rekke kommuner i Troms og Finnmark, der den kvenske befolkningen har sine kjerneområder, og Fylkestingene i Troms og Finnmark samt Sametinget har gitt sine støtteerklæringer og anmodninger til regjering og Storting.

Den toårige kampanjen, som ble iverksatt for å rette søkelys og oppmerksomhet rundt den prekære situasjon for det kvenske språket, ble avsluttet med lanseringen av en musikkvideo 2. juledag, der ordføreren i Tromsø selv deltok.

Saken ligger nå hos regjeringen – om hvorvidt kvensk skal få den nødvendige oppgraderingen for å unngå at språket går tapt.

En del av nordnorsk felleskultur

Jens Johan Hjort som er en ivrig forkjemper for kvensk og samisk kultur, ber nå regjeringen støtte det kvenske språket slik at de nødvendige ressursene blir utløst for å berge språket.

- Som ordfører i Tromsø er jeg opptatt av at vår felles nordnorske kulturarv skal ivaretas. Kvensk er en viktig brikke, og har blitt utsatt for et hardt fornorskningspress. Den forrige regjeringen valgte å ikke støtte oppgradering av kvensk språk, sist gang det var på bordet. Jeg frykter at hvis denne regjeringen ikke tar grep, så vil vi miste språket, og med det en viktig del av norsk og nord-norsk kultur.

Minoritetsspråkpakten

Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakten) trådte i kraft 1. mars 1998.

Minoritetsspråkpakten definerer regions- og minoritetsspråk som språk som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.

Det er et politisk mål at alle skal ha rett til språk og til å få utvikle og bruke sitt eget nasjonale minoritetsspråk.

Norge har definert følgende språk som norske regions- eller minoritetsspråk:

  • Samisk
  • Kvensk
  • Romanes
  • Romani

Kilde: Språkrådet

Kvener

Kvener er navnet på en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. århundre.

Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.

Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998.

I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.

Mer å lese på Framtid i Nord:


Si din mening: Framtid i Nord ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Leses nå:
Siste nytt

PLIKTORDNINGEN:

Sandberg mener Ap er bakstreversk

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) utfordres av Ap på hvordan man skal sikre arbeidsplasser ved fiskerianlegg i Nord-Norge dersom pliktsystemet skrotes.

Siste arbeidsdag etter 47 år

Bror Bakkehaug (67) har onsdag siste arbeidsdag på Lyngseidet Bilverksted.

KRAV TIL POLITIATTEST I BARNEHAGER:

Kommunen registrerte for gamle politiattester

Les eAvis

Les papiravisen i digitalt format

Les eAvis