Bakgrunnen er å få orden på jakttillatelser for jakt på jerv, gaupe og bjørn.
Dersom en jeger feller ei gaupe eller jerv på en annen grunn enn man har fått jakttillatelse på er det veldig alvorlig.
- Sterke reaksjonsformer som store bøter og utestengelse fra jakt i framtiden gjør at vi må få orden på dette. Dette hemmer effektiv jakt, når gaupa kommer inn i et område, sier Ottar Remmen i Tura AS.
Bedriften kurser i dag på oppdrag fra Fylkesmannen og skal bistå kommunene med å få inn tillatelser fra grunneiere rundt om i regionen.
Remmen opplyser at gaupa ofte forflytter seg over store områder og ikke tar hensyn til eiendomsgrensene. Jakta må dermed stoppes dersom den går inn på ”ulovlig grunn”.
- Jaktlagene mister da sporet og det er store sjanser for at den glipper fra oss, sier han.
Stor betydning
Remmen forteller at myndighetene har satt opp hvor mye det kan jaktes på og at denne jakta er helt i samsvar med det som er anbefalt.
- For sauebøndene og reindrifta vil det kunne bety mye at ei gaupe blir felt. Dersom vi kunne få grunneierne i Nord-Troms til å gi skriftlig tillatelse på de kontraktene vi har utarbeidet, vil vi kunne ta ut de nødvendige individene det er snakk om, sier han.
Jakta vil enten bli organisert i interkommunalt skadefellingslag eller på annen måte, der lokale jegere er involvert.
Grunneiere kan stille krav om at for eksempel det skal være kjentmenn eller jegere fra bygda.
Samfunnstjeneste
Grunneiere kan i tillegg selv få være med i jakta om de ønsker det, med nødvendige betingelser for denne type jakt oppfylt.
Mangel på grunneiertillatelser er en av de viktigste grunnene til at det er relativt få som jakter rovvilt i regionen.
Prosjektet vil derfor ha fokus på effektiv organisering av jegere for å oppnå en effektiv jakt.
Til nå har jegerne vært dårlig organisert og hatt liten ny rekruttering. Erfaring tilsier at betalingsviljen for jakt på rovvilt ikke er stor.
De fleste jegerne - også i andre deler av landet ser på felling av rovvilt som en tjeneste for samfunnet.