- Dette er fortvilende. At vi blir så lite verdsatt her. Vi får ikke være med å vurdere saken og dette blir bare tredd over hodene på oss, sier Lønhaug.
Et blindspor
Hun forteller at da de var i møte med UNN og Helse Nord fikk de beskjed at å jobbe for sykestuesengene var et blindspor.
- Vi har en tverrpolitisk enighet i hele regionen om sykestuesengene. Vi skal kjempe utover året for å få beholde sykestuene, sier hun.
I mai skal aksjonsgruppa for sykestuene i Nord-Troms holde et møte med Magne Nicolaisen, avdelingsleder for samhandlingsavdelingen. Her skal driften av sykestuene evalueres.
Ikke sannsynlig
Lønhaug tenker at folk ikke ser på det som sannsynlig at sykestuene forsvinner.
- Men sykestuesengene er i fare for å bli nedlagt, og det er så trasig når man tenker på beredskapen og tryggheten det gir folk, sier Lønhaug.
Hun forteller om en kvinne som mente at hennes mor ikke ville levd så lenge dersom hun måtte reist til Tromsø for hver behandling.
Alle blir berørte
- Vi blir alle berørt av dette på en eller annen måte, sier Lønhaug.
Hun forteller at mange politikere som har besøkt sykestua på Skjervøy har latt seg begeistre.
- De ser at dette er et samhandlingsreformen i praksis. Jeg tror Høie ville blitt påvirket om han hadde sett dette selv. Da ville vi kanskje fått en følelse av kommunikasjon. Dette bærer ikke preg av at de har satt seg skikkelig inn i saken, sier hun.
Strategier videre
I referatet fra møtet i mars har aksjonsgruppa lagt strategier for videre arbeid.
- Vi vil planlegge et møte med Bent Høie, vise han sykestuene våre og hvordan de drives. Videre vil vi kontakte Tromsbenken og stortingsgruppene våre med innspill om saken, skriver de i referatet.
De vil også ta kontakt med Finnmark og få kunnskap om hvordan de driver sykestuene og finne ut mer bakgrunnen for forskjellsbehandlingen.
- Neste møte i Kvænangen vil vi inviterer noen fra Finnmark til å snakke om driften av sykestuene der, skriver Lønhaug.
