- Hadde vi fått gjennomslag for vårt krav om at pensjonistene skulle opprettholde realinntekten, skulle en gjennomsnittlig alderspensjon på 300.000 kroner økt med 5200 kroner fra 1. mai, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
- Nå avspises denne pensjonisten med en økning på 3500 kroner. Det tilsvarer en regulering 1. mai som er nesten 0,6 prosentpoeng under hva som må til for at alderspensjonisten på årsbasis skal holde følge med regjeringens anslag på prisveksten, sier Orskaug.
- Vi mener videre at regjeringens prisvekstanslag i Revidert nasjonalbudsjett er satt lavt i år. Det reelle tapet for pensjonistene kan med andre ord bli større, sier sjeføkonomen.
Lav reallønnsvekst
Regjeringens KPI-anslag for 2015 i Revidert nasjonalbudsjett er 2,1 prosent.
For få uker siden anslo Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene den samme prisveksten til omlag 2 1/2 prosent.
Bakgrunnen for at den lovbestemte underreguleringen av pensjonene med 0,75 prosent gir realinntektsnedgang i år, er den lave reallønnsveksten i årets lønnsoppgjør.
I Revidert nasjonalbudsjett anslås lønnsveksten til 2,7 prosent.
Frykter ny innstramning
- Etter disse trygdedrøftingene vil vi få en debatt om underreguleringen av alderspensjonene, sier Orskaug.
Det varsler regjeringen selv.
- Jeg frykter derimot at dette kan bli en ny innstramning på reguleringen av alderspensjonene. Selv om lønnsveksten kan bli lav noen år, den har allerede vært lav i to år, er det langt fra gitt at vi bør bytte dagens underregulering, det vil si trekke fra 0,75 prosent, mot en regulering som bygger på gjennomsnittet av pris og lønn. Vi legger til grunn at produktivitetsveksten vil holde seg over 1,5 prosent og at lønnsoppgjørene raskt kommer tilbake til normalen der arbeidstakerne skal ta ut sin rettmessige del av produktivitetsveksten, sier Orskaug.
- På lang sikt vil det være bedre å supplere dagens reguleringsregime med en sikringsmekanisme som gir minst samme utvikling som prisveksten. Det var det som var organisasjonenes krav i årets oppgjør, sier Orskaug.