Ett femtitalls personer fra hele regionen er nå samlet på den videregående skolen på Storslett. Temaet er skolekrisa i Troms og kuttlista fra Fylkesrådet.
LES OGSÅ: Vi får neppe alt
Rektor for Nord-Troms Videregående skole, Olaug Bergseth, innledet til debattmøtet med å forklare hvilke tilbud som nå er truet.
LES OGSÅ: Her skal det kuttes
I tillegg til de blå fagene er det også foreslått kutt av design og håndverkfaget ved skolested Storslett og idrettsfag ved begge skolestedene.
LES OGSÅ: 150 på folkemøte
Gode resultater
- Design og håndverk er en "jenteklasse" som har hatt ti elever hvert år, de siste tre årene, sa Bergseth, og viste til svært god gjennomføringsprosent ved tilbudet.
- Når det gjelder idrettsfag er det altså et tilbud som indirekte har gitt gode sportslige resultater i regionen.
Bergseth mente stikkordet framover mot det kommende Fylkestinget i desember i år, må være lagarbeid.
- Vi må spille på lag i den tida som kommer.
Samarbeid
- Vi må samarbeide om en utviklingsprosess, sa regionrådsleder Jan Helge Jensen.
- Da ser man det kanskje fra et annet perspekti.
Jensen har tidligere uttalt til Framtid i Nord har han føler seg lurt etter forslaget.
Sliter med leveringa
Torbjørn Evanger fra Halti Næringshage var opptatt av konsekvensene.
- Det er kjempeuheldig at man nå skjærer ned skoletilbud som får konsekvenser for fiskeri og havbruk. I dag har fiskerne lange føringsveier som følge av få fiskebruk, og med å kutte i tilbudet på skolesida vil dette neppe forbedre seg. Jeg er evig optimist og tror det skal være mulig å gjøre noe med foredlinga på hvitfisksida.
Evanger mente havbruk har enormt potensial.
- Jeg tror på flere konsesjoner, flere arter og en sterk utvikling. Ei slik næring etterspør arbeidskraft og den må vi utdanne i egen region.
Han minnet også om at det er i distriktene verdiskapninga skjer.
- Det er ikke i Tromsø at verdiene skapes. Verdiskapninga skjer her, i svært rikt monn.
Stort behov
Fabrikksjef ved Lerøy Aurora, Kurt Einar Karlsen, peker på behovet i næringslivet.
- NHO mener arbeidsmarkedets behover peker en vei - et stort behov for fagarbeidere. Man må ha økende rekruttering til yrkesfag.
- Kan man forvente at det blir søkere der det ikke er tilbud, sa Karlsen, med en lett ironisk undertone.
Lerøy har store behov i årene framover.
- Vi trenger ledere, produksjonsarbeidere og teknikere. Og vi er avhengige av å ha et fagtilbud i Nord-Troms.
Og han legger til:
- Å rasere utdanningstilbudet i Nord-Troms vil uten tvil gjøre at næringslivet står svakere.
Fanteferd
Ola Dyrstad fra Nordreisa og Utdanningsforbundet mener fylkeskommunen er i ferd med å spare seg til fant.
- Jeg er glad vi har en tett kommunikasjon med de lokale fylkestingsrepresentantene nå, for i denne saka mener jeg fylkeskommunen er i ferd med å spare seg til fant.
Magne Anthun arbeider med frafallet i den videregående skolen i Nord-Troms.
- Her i Nord-Troms kan vi ikke spisse fagene, slik man kan det i byen. Tromsø har heller ikke gode ordninger for å ta vare på ungdom som kommer fra distriktene for å være borteboere. Vi har allerede mistet flere tilbud, og nå står vi i fare for å miste enda flere og det gjør det vanskelig for ungdommene våre.
Sammenhengende skandale
- Det er ikke med særlig stolthet jeg sier at jeg er fylkespolitiker i dag, særlig etter alle skandalene, sa John Karlsen (Frp).
Og han strødde salt i manges sår.
- Når fylkesråden sier at dette er kjørt, så har han rett. Fylkesrådets politikk har flertall i Fylkestinget, og den økonomiske situasjonen er svært alvorlig for fylket.
Karlsen sa også at man må spisse utdanning og samferdsel.
- Det kommer vi til å foreslå i Fylkestinget i desember.
Felles uttalelse
Møtet vedtok å opprette en mindre gruppe som vil reise en felles uttalelse som kan oversendes Fylkesråd og Fylkesting.
