Se for deg følgende situasjon. En jeger har funnet spor etter ei gaupe. Han nærmer seg, og det ser lyst ut for jeger og dertil mørkt ut for katta. Da dukker brått grensegjerdet opp. Gaupa står nå på en eiendom der grunneier ikke har gitt den nødvendige tillatelsen til å drive jakt på.
Jegeren må stoppe og kan bare i beste fall håpe at dyret kommer tilbake, eller at de finner igjen spor og dyr på en jaktbar eiendom.
- Gir opp
Dette er konsekvensen av kravet om grunneiers tillatelse, og i følge jordbrukssjef i Nordreisa, Kyrre Pedersen, ett av de store problemene i forhold til uttak av rovdyr.
- Loven er klar. Rovviltjakt krever grunneiers tillatelse. I regionen vår har vi mange små eiendommer som rovdyrene ferdes på. Best som man er nær, så er dyret på en eiendom jegeren ikke har tillatelse på, og så er det stopp.
De siste årene har tapstallene for bønder gått radikalt opp. Jordbrukssjef i Nordreisa, Kyrre Pedersen, beskriver situasjonen som prekær.
- Det er de som rett og slett gir opp. Bare for jerven er nå bestanden 2,5 ganger over vedtatt bestandsnivå.
Jakt nytter
Uttak er eneste løsning, mener Pedersen. Problemet er at rovdyr som gaupe og jerv kan gjemme seg på små eiendommer.
Derfor vil Nordreisa kommune kjøre i gang et prosjekt sammen med resten av Nord-Troms.
- Vi starter med et møte i Rotsund denne uka, der vi inviterer grunneierne til å komme og høre om prosjektet. Først ruller vi det i gang i Nordreisa og Kåfjord, og så følger de andre kommunene på etter hvert.
Pedersen presiserer at det dreier seg om lisensjakt.
- Når det kommer til skadefelling, altså uttak av dyr som gjør skade på buskap og som Fylkesmannen gir fellingstillatelse på, så er det ikke krav om grunneiers tillatelse.
Grunneierlag
Nordreisa kommune har alene brukt rundt 1,6 millioner kroner de siste årene på ulike prosjekter, som URO- og gjeteprosjekt.
- Disse prosjektene har ikke hatt en særlig målbare effekt, mener Pedersen.
- Ut fra det vi kan se, er jakt det eneste som nå kan bringe kontrollen tilbake. På midten av 90-tallet hadde vi en jaktordning som fungerte, men så kom kravet om grunneiers tillatelse, samt andre problemer som sparket bein under ordninga.
Dannelse av grunneierlag vil bedre situasjonen for jegerne, mener jordbrukssjefen.
- Der det finnes grunneierlag, er rovviltjakt ikke beskrevet i gjeldende vedtekter.
- Ute av kontroll
For jordbrukssjef Kyrre Pedersen er de høye tapstallene en av de største og viktigste utfordringene å ta fatt på.
- Situasjonen er ute av kontroll. Rovdyrbestanden er alt for høy, og jegerne klarer ikke å ta ut kvotene på grunn av blant annet kravene om grunneiers tillatelse.
Pedersen håper prosjektet skal gi resultater.
- Vi håper jo på godt oppmøte og at vi kan få startet prosessen med å samle inn de nødvendige tillatelsene.
