"Vi nordmenn er jo ofte veldig glad i å hjelpe andre, og i Birtavarre vokste det opp ei jente med ekstra stort hjerte..."
Slik lød tipset om Kåfjordjenta Marianne Mikkelsen som nylig har tilbrakt tre måneder som frivillig på et sykehus i Ghana, drevet av Frelsesarmeen. Hun jobbet på rehabiliteringsavdelingen for barn, der hun blant annet lekte og gjorde øvelser med barna.
Mikkelsen la fort merke til at de manglet stimuli - de hadde ikke peiling på hvordan de skulle leke.
Mange av barna kommer langveisfra, og bor på sykehuset - noen opptil et halvt år. Hele dagen ble tilbrakt på et rom med mødrene, der det både ble laget mat og sett på TV.
Det var da hun fikk ideen om et sanserom.
Fikk penger fra Norge
- Det manglet et sted man kunne ta dem med og være litt i fred. Når jeg skulle jobbe med barna og trene med dem hadde de veldig vanskelig for å konsentrere seg, så da spurte jeg sjefen om det fantes et rom som kunne overtas, forteller hun.
Sjefen var positiv, og hun fikk rydde ut et lagerrom. Der malte hun vegger, la gulvbelegg, og tettet taket, som var lekk.
- Det er ikke noe revolusjonært vi har gjort, men det tok sin tid, sier hun.
Hun fikk donert penger fra venner og familie i Norge, og i løpet av de tre månedene forvandlet hun lagerrommet til et lekerom for barna.
- Vi kjøpte også en liten huske til rommet, og det var utrolig morsomt. Disse barna hadde jo aldri sittet på en huske før.
To fluer i en smekk
Mikkelsen har tidligere jobbet et år som frivillig i Italia, men å dra til Ghana var noe hun hadde hatt spesielt lyst til lenge. Som liten hadde hun brevvenner fra landet, som skrev veldig flott om landet.
- Det ble nok sådd et lite frø i meg allerede da, men muligheten har ikke vært der før nå. Men nå som jeg er mellom jobber passet det godt, så jeg gjorde det som en liten 30-årsgave til meg selv, sier hun.
- Det å oppleve kulturen og kunne være til nytte samtidig er utrolig flott, legger hun til.
Store forskjeller
Tre måneder på reise, langt hjemmefra, er ikke bestandig enkelt, men på spørsmål om hun fikk hjemlengsel er hun splittet.
- Både ja og nei. Tre måneder går utrolig fort når man hele tiden opplever noe nytt, men samtidig savnet jeg jo samboer og hund. Men vi holdt kontakten på telefon, så jeg ble holdt oppdatert, ler hun.
Kåfjordjenta understreker at det overhodet ikke er som å være på ferie. De tre månedene bodde hun hos en ghanesisk familie, og fikk et godt innblikk i den ghanesiske kulturen.
Hun fikk også gjort seg opp noen tanker om kulturforskjellene mellom det afrikanske landet og Norge.
- Man får et helt nytt perspektiv, spesielt når man kommer fra forbrukersamfunnet Norge. I Ghana tar de vare på alt og utnytter alt. De har lite, men er fremdeles fornøyd.
Får god hjelp
En slik reise er noe hun helt klart vil anbefale alle - og ikke bare unge. Under oppholdet møtte hun også flere godt voksne frivillige.
Hun anbefaler de som er interessert i å gjøre det samme til å først finne en organisasjon man vil jobbe for. Det er både enklest, og man får støtten man trenger når man skal ut i den store verden.
- De hjelper til med alt, og man har kontaktpersoner under hele oppholdet.
