Hun beskriver den omlag 75 km lange turen som både en opplevelse og trening i mental styrke.

Turen startet fra Biedjovágge gruver sist fredag.

Onsdag denne uka var hun fremme i Kvænangsbotn.

- Turen var kjempefin og jeg var utrolig heldig med været. Jeg kunne vel ikke bedt om bedre forhold, sier hun fornøyd når avisa tar kontakt.

Nær naturen

I utgangspunktet hadde hun lyst å ha noen med, men da det viste seg at ingen hadde mulighet, pakket hun turutstyret og la i vei på egenhånd. Det angrer hun ikke på.

Underveis stoppet hun opp flere ganger bare for å ta inn det omgivelsene hadde å by på, hvile ut og fiske i vann hun kom over på sin ferd.

- Alene kommer man mye nærmere naturen og jeg fikk masse inspirasjon. Hadde jeg hatt noen med meg, ville jeg sikkert gått å snakket med personen hele veien, sier hun.

Skjønt helt for seg viste det seg at hun ikke ble.

- Jeg traff på mange trivelige samer som ga meg flere råd på veien. Det gjorde blant annet at jeg endret ruta noe. En av stedene hadde de kjørt opp med firhjuling og laget spor. Det var lettere å gå her enn på mose, sier hun.

Hun traff også på mygg - masse mygg.

- Det var utrolig mange av dem, men de beit ikke. Det var ikke før jeg kom til Kvænangen at de begynte å bite. Det var en litt rar observasjon, forteller hun.

Still forberedt

Henriksen forteller at man bør forberede seg godt før man legger ut på langtur alene.

- Les kart og sett daglige mål - kanskje ha litt slakk i ruta. Når man ikke målet man har satt en dag, kan man hente det inn dagen etterpå, sier hun.

Selv måtte hun dele opp en etappe i to på grunn av gnagsår de første dagene.

- Viktig er det også å gi beskjed til de som er hjemme, sier hun.

Som en ekstra sikkerhet tegnet Henriksen inn dekningsområdene til Telenor og Netcom på kartet sitt.

Ved å holde seg til disse områdene, fikk hun sendt tekstmeldinger hjem for å forsikre folk om hvor hun befant seg til enhver tid.

En bragd

Henriksen forteller videre at man må være mentalt forberedt på en slik tur.

For hennes del gikk det fint, men mye kan skje underveis.

- Det er første gang jeg er ute på en sånn langtur. Jeg er ikke topptrent, så for meg selv føles det som en bragd å ha gjennomført, sier hun.

På vidda følte hun en indre ro i kropp og sinn.

- Her var det bare meg og naturen. Det eneste jeg trengte å tenke på var å sette den ene foten foran den andre, sier hun.

Hun kan også trekke fram en parallell til hverdagen etter å ha kommet hjem.

- Tar man tiden til hjelp, klarer man det meste, avslutter hun.