Buenos Aires ble en gang kalt «Sør-Amerikas Paris», og sporene er mange. De smale, brosteinsbelagte gatene og de brede avenyene, de vakre kafeene og art nouveau-arkitekturen finnes her, men i en litt mer falmet versjon. Bygningene er fra den tiden da landet var en av de ti rikeste nasjonene i verden. I dag er byen større enn Paris, ja faktisk større enn London. Det ville trolig være mer korrekt å kalle den Sør-Amerikas New York.
Klassisk kafé
For å slippe unna formiddagens fuktige hete tar vi sikte på Café Bar Los Galgos på hjørnet av Calle Callao og Avenida Corrientes. Det er en klassisk kafé innredet i parisisk stil fra århundreskiftet, med enkle trebord og høy bardisk, en oase der tiden synes å ha opphørt å eksistere. Los Galgos betyr greyhounds, og hunderasen pryder vegger og hyller. Det har den gjort siden starten i 1930.
– President Carlos Menem har sittet her og sippet til en kaffe, samt Juán Perón og tangoguden Carlos Gardel, forteller servitør Pedro Pablo Mendoza, mens han serverer en café cortado con media lunas: en espresso med litt melk og en croissant.
Pedro Pablo Mendoza er en verdig mann i hvit jakke og svarte bukser, som har jobbet her i 50 år og servert flere hundre tusen kopper kaffe.
– I denne jobben får man høre mye, men man forteller det ikke videre. Vi har de samme etiske regler som en prest, fortsetter Pablo Mendoza.
Taubes La Boca
Dessverre viser det seg at Evert Taubes stamsted Ultra Mar, nede i havneområdet La Boca, er jevnet med jorden. Første gang jeg var her, for 30 år siden, klarte jeg å finne viselegendens favorittkafé, men nå er det altså ikke lenger mulig. Ellers er mye seg selv likt i La Boca, med de malte husene i klare pastellfarger. Dette arbeiderklassestrøket er kjent blant annet som hjemmet til fotballaget Boca Juniors, der Maradona en gang spilte. Det var også her tangoen ble født, da Carlos Gardel tok tangosangen fra bakgatene til de fine salongene, med smektende låter fylt av nostalgi, hjemlengsel og knuste hjerter.
Herfra er det ikke langt til Café Tortoni på Avenida de Mayo. Kafeene har alltid vært en viktig del av byens kulturelle og arkitektoniske arv, og Tortoni er en av de viktigste. I over 150 år har kafeene vært de intellektuelles scene og selskapsrom, men trakterer i dag i stor grad turister. Byens egen sangfugl Gardel står naturligvis på Café Tortonis liste over de utallige kjendisene som har besøkt stedet. Her er det art deco-stil med marmorbord og biljardrom og plass for tango-opptredener.
Gigantisk fikentre
Jeg følger Florida, gågaten som er en av de viktigste handlegatene. Gjennom parken Plaza Gral Lavalle kommer vi til den fine bydelen Recoleta. Bydelens midtpunkt er den klassiske kafeen La Biela på Avenida Manuel Quintana. Uteserveringen får skygge av et gigantisk, flere hundre år gammelt fikentre, hvis grener strekker seg over kafébordet. Under dette flotte treet drikker gjester ettermiddagste og betjenes av servitører i kritthvite jakker. Her kan man også nyte nasjonaldrikken mate, laget av kristtorn-blad. Begrene den serveres i, består av skallet av frukten fra det tropiske kalebasstreet. I begrene står sugerør av metall.
Et steinkast fra fikentreet ligger kirken Nuestra Señora del Pilar og den berømte Recoleta-kirkegården. Her gravlegges de rikeste innbyggerne, eller porteños som bysbarna kalles. Men det er ikke nok å ha mye penger for å få et evig hvilested her. Det kreves også et navn med tyngde for å bli beæret med et mausoleum i denne gravenes egen by, med en labyrint av gater og smug.
Utskjæringer på bordet
Det er torsdag ettermiddag når vi passerer Plaza de Mayo og møter «de gale mødrene», som hver uke siden 1978 har demonstrert foran regjeringsbygningen Casa Rosada, for å bringe de ansvarlige for retten og for å minne om de nesten 30.000 menneskene som forsvant under militærdiktaturet.
Jeg avslutter kafé-odysseen i den hippe bydelen Palermo, der restaureringen startet for 15 år siden, noe som banet vei for trendy barer, kafeer og designbutikker. Det blir et besøk til den unike Café Dorrego, der kaffedrikkere i flere tiår har risset inn navnene sine og meldinger på vegger og bardisk. Dagen avsluttes med tapas, som i Argentina kalles picadas, på restauranten El Preferido.
Det er støyende, kaotisk og sjarmerende. Et pulserende varmt og temperamentsfullt liv, som er synonymt med Buenos Aires.
