Idet leiebilen min svinger rundt fjellet, er det som et gardin dras til side. Den mektige ravinen Valle Gran Rey, med sine svimlende bratte dalsider, åpner seg under meg.

Lengst borte kan jeg skimte havet. Selv om veggene på hver sin side av ravinen er nesten loddrette, har befolkningen likevel klart å bygge sine hus og terrasserte hager her.

Jeg kjører ned mot dalbunnen, og følelsen av å være på et helt annerledes og spesielt sted bare øker. Veien passerer gjennom klynger av daddelpalmer og mangotrær, og fordi hus i lysende karibiske farger.

Framme ved havet deler bebyggelsen seg i tre-fire ulike tettsteder. Jeg faller umiddelbart for Playa de Caleras myke sand, svart som lakrispulver.

Kongens dal

Atmosfæren i Valle Gran Rey er avslappet og bohemsk. Det henger trolig sammen med stedets bortgjemthet. Vi er et godt stykke fra den store verden – og nærmest på en annen planet enn på naboøya Tenerife, som man kan se de vakre konturene av fra hele vestsiden av øya La Gomera.

Jeg tar en spasertur langs havet. Ved stranden i landsbyen Vuelta står en kjempestatue av Orone, den opprinnelige lokalbefolkningens konge. Han eide en gang hele dalen, og Valle Gran Rey betyr nettopp «den store kongens dal».

På strandbaren El Paraiso serverer Javier en fersk fruktjuice. Han snakker på øyas egen dialekt.

– Det er færre hippier her nå for tiden. De som kommer, er tyskere, skandinaver og barnefamilier. Men i vinterhalvåret kan man fortsatt høre bongotrommer på stranden og se ildkunstnere på kveldene, forteller han.

Fra tørt til grønt

La Gomera er kanariøya som er helt forskjellig fra de andre. Det holder å ta en biltur for å innse at øya har en egen identitet og uventede sider. Kommer du hit i løpet av den varme sommeren, er landskapet som tar imot deg, tørt og tilsynelatende steindødt.

Utenfor båthavnen i San Sebastián finnes det knapt et gresstrå innen synsvidde. Men noen hundre meter opp i høyden blir fjellsidene lodne og begynner å skifte i gulgrått og blekgrønt.

Ikke langt derfra dukker terrassene med vin, epler og nektariner opp.

Vakker nasjonalpark

Landskapet blir grønnere og grønnere oppover mot den dampende jungelen høyest oppe på øya.

I nasjonalparken Garajonay, et unikt skogsområde med verdensarvstatus, gror laurbærtrær kledd med mose og lianer, fuktet av skyene som stadig driver gjennom skogene.

Her oppe i høyden, og spesielt rundt Vallehermoso og Valle Hermigua, er landskapene dramatiske – og kanskje de aller vakreste på Kanariøyene.

Gigantisk hæl

Etter besøket i Valle Gran Rey havner jeg i fjellandsbyen Chipude, omgitt av felt med vindruer og sukkerrør. Tenerife er ikke lenger synlig ute i havet, men to andre øyer, El Heirro og La Palma, kan skimtes gjennom soldisen.

Over landsbyen reiser La Fortaleza seg, en iøynefallende klippeformasjon som ligner en gigantisk hæl. Den er blitt brukt i uminnelige tider som en naturlig festning, men også som ritualplass. Etter den spanske erobringen på 1400-tallet ble befolkningen kristnet, men så sent som på slutten av 1800-tallet klaget en spansk prest på at folk smøg seg opp på klippen om natten og henga seg til hedenske riter.

Unikt plystrespråk

Lunsjen kan med fordel inntas på Bar Sonia på det lille torget i Chipude, der Sonia selv serverer god og rimelig mat. Jeg lurer på hvor det er blitt av turistene, her finnes i hvert fall knapt én, til tross for den fantastiske utsikten. Til og med på strendene jeg har vært innom, er det mengder av ledig plass. Visst ser man noen som bader, noen turgåere og en gang iblant noen syklister, men sammenlignet med Kanariøyene for øvrig kan det nærmest kalles folketomt.

– Kanskje det skyldes sanden? På «Gomera» har vi ikke så mange strender med lys sand, sier Sonia.

– På Tenerife er det så mye folk. Her er det roligere, og vi har mer av tradisjonene våre i behold, fortsetter hun.

At tradisjonene fortsatt lever, merkes ikke minst på søndagenes små håndverksmarkeder i byene. Et annet tegn er øyas unike plystrespråk, brukt av gjetere i fjellet, som har overlevd til vår tid.

Å feriere på La Gomera kjennes som å være i et unikt land, som verken ligner på Kanariøyene, Spania eller Marokko – bare på seg selv.