Han er medeier i Arnøytind AS, selskapet som eier og driver den største fiskebåten i Skjervøy. ”Arnøytind”. Fra rorhuset der har han fulgt ei utvikling som de siste årene kun har pekt i ei retning - nedover.
–Vi hadde de beste forutsetningene for å være en motor innenfor fiskeriene. Vi flere store fiskebåter, som ”Meilandstind”, ”Sverdrupsson”, ”Birgerson” og ”Alfredsson”, bare for å nevne noen. I dag er det bare vi, og ett par andre båter med litt størrelse. Da er det ikke så rart at vi ikke får beholde noe fiskerikontor, sier Karlsen.
Ikke prioritert
Han mener politikerne og innbyggerne i Skjervøy har seg selv å takke.
– Vår levevei har ikke blitt prioritert. Nergård-millionene ble brukt på maling og et gammelt verft, framfor fiskerifond og noe som ville gitt satsning. Og den nye kystsoneplanen vitner om at vi skal holde på med laks. Dette er politikk og ei styrt retning, mener fiskeskipperen.
Han mener en nedleggelse av fiskerikontoret ikke rammer noen andre enn de som jobber der.
– Lerøy har sikkert et fiskerikonter der de har hjemmeadressa og det samme med Marine Harvest. Når vi skal snakke med direktoratet ringer vi et nasjonalt nummer og får den eksperthjelpa vi trenger. Det er flere år siden jeg var på fiskerikontoret sist.
Lokaliseringskamp
Et annet moment som tok knekken på hvitfisknæringa i Skjervøy, var kampen om plasseringer.
– Det beste bruket er gjort om til slakteri. Istedenfor å satse på et stort anlegg som kunne drevet næringa i riktig retning, så ble det en kamp om plasseringer der altså alle ble tapere.
Karlsen legger ikke skjul på sin misnøye med Skjervøy kommune.
–Vi søkte kommunen om fire millioner kroner, og i et møte med kommunen ble det sagt at om det var noen som fortjente støtte så var det oss. Likevel har vi til dags dato ikke fått svar på søknaden.
Da så kommunen for kort tid siden og ringte Karlsen for å be om råd om bruk av restbeløpet i Nergård-fondet, var svaret klart:
– Sorry, men det toget har gått. Det er for sent å snyte seg når nesen er borte.
– Vi støttet der vi kunne
Roy Waage mener lokalpolitikerne i liten grad kunne styre utviklinga på havet. Waage satt som ordfører i Skjervøy fra 1995 til 2011. Han er ikke enig i at lokalpolitikerne har gjort lite for å bevare fiskerikontoret.
– Sist det ble truet gjorde vi en solid innsats for å berge det, og lyktes, sier han.
Kritikken mot fordelingen av Nergård-millionene svarer han med at pengene har gått også til båter.
–I tillegg støttet vi kjøp av båter via både utviklingsfondet og næringsfondet. Ellers har ikke lokalepolitikere den helt store muligheten til å kontrollere utviklinga på hvitfisk og havbruk, sier Roy Waage.
