Familien Aarli-Grøndalen flyttet for noen år siden inn i en splitter ny og moderne bolig, med flatt tak, store vinduer og hvite, vedlikeholdsfrie plater og -kledning. Hvitt og lyse fargenyanser ble valgt til interiøret.
– Jeg var høygravid og måtte ta beslutningen raskt. Da tenkte jeg at en moderne funkisbolig måtte ha det sterilt og minimalistisk inne også, unnskylder Maria Aarli-Grøndalen seg, og fortsetter.
– Alt var beige, jeg holdt på å bli sprø. Det var ikke så hyggelig her.
Marmor og kobber
Det hvite kjøkkenet ble snart totalforvandlet. Dekorfolie i kobber- og marmorimitasjon ble limt på noen av frontene, resten ble malt mørkegrønne, i samme farge som stueveggen. Kjøkkensonen har dessuten fått tapet som ser ut som avskallet maling.
– Jeg synes det er så fint med avskallet mur. Vi kan nesten ikke ha murpuss som faller av, men vi kan ha noe som ligner, sier Maria.
En stor Tom Dixon-lampe i kobber, som henger over kjøkkenbordet, står i elegant kontrast til de røffe veggene. En peis med glass på begge sider skiller kjøkkenet fra stuen i den ellers åpne løsningen. Ekteparet ønsket betonggulv, og lot rett og slett være å legge gulv over det opprinnelige betongunderlaget. Det er blitt oljet for en glattere overflate, og fått litt patina med årene.
– Man må tåle litt sprekker og merker hvis man vil ha betonggulv, konstaterer huseieren.
Tykke gulvtepper og ryer myker imidlertid opp et ellers stramt uttrykk fra betongen. Overalt i huset er det grønne planter, i ulike fargenyanser og fasonger – av plast.
– Jeg har ikke noe imot friske planter, men jeg får dem ikke til å overleve, forteller hun.
Typisk norsk?
Boligen hennes ble nylig vist på det innflytelsesrike amerikanske interiørdesign-nettstedet Apartment Therapy. Og den britiske interiørdesigneren Abigail Ahern, selve dronningen av mørkt interiør, har vist fram Marias hjem på bloggen sin, med bilder og komplimenter. «Skandinavisk vintage møter mørk glamour» beskrev Maria det som da.
– Mange utlendinger oppfatter faktisk stilen min som typisk norsk, kanskje fordi jeg drar inn mye planter og naturmaterialer, og fordi vintagemøblene fra 60- og 70-tallet har en minimalistisk, stram stil. Men den er ikke akkurat typisk norsk for meg, sier hun.
Den er ikke akkurat minimalistisk heller, med plantene, putene, saueskinnene, bøkene og pyntegjenstandene.
– Minimalisme er fint, det, men det går ikke an å bo slik for oss som familie, sier hun.
Som utdannet kunsthistoriker, fremhever hun art deco-stilen som en favoritt, en eklektisk stil med vekt på det dekorative fremfor det funksjonelle.
Britisk påvirkning
Tre års studier i England kan ha bidratt til en viss britisk påvirkning på interiørsmaken, tror Maria.
– Britene har det jo ofte veldig mørkt hos seg, og med masse tepper. De tør mer, noen ganger blir det litt i overkant. Jeg skal ikke ha vegg-til-vegg-teppe på badet, for eksempel, understreker hun.
Maria inspireres også av tidligere nevnte Ahern, som oppfordrer til å bruke flere (mørke) farger, til å redefinere hva som er luksuriøst ved å bruke imitert skinn, veggoverflater og falske blomster og planter, og til å pushe grensene for hva du tillater deg interiørmessig.
– Hun er opptatt av at du skal omgi deg med farger, møbler, dufter og ting som får deg til å føle noe. I et helt lyst interiør kjeder jeg meg, men her føles det godt, som om veggene klemmer meg, sier Maria og ler.
Fuglebur
Det aller første transformasjonsprosjektet i hjemmet var det tidligere lysegrå soverommet. Maria lagde et såkalt moodboard, en kollasj av bilder med stemninger og farger hun ønsket å gjenskape. Deretter en plan for hele rommet.
– Det er ikke uvanlig å kjøpe ett møbel man har veldig lyst på, og så møblere rommet ut fra det. Men det blir ikke alltid så vellykket, tipser hun.
Soverommet fikk grønne vegger, en tapet med tropisk mønster, nattbord av flammebjørk, speil med teakramme og lyspærer. Og i hjørnet henger et gammelt fuglebur, fullt av grønne plasteregner, som små fugler i friske farger er festet til.
Hun forstår godt at nordmenn ofte maler interiøret lyst, når det er så mye mørkt ute.
– Men da har man jo den fine oppfinnelsen lamper, påpeker hun.
I tillegg til en og annen designlampe, har hun kjøpt en rekke lamper brukt. De fleste har hun byttet ut, eller tatt av, lampeskjermen på.
Så er også huset velsignet med store vinduer.
– Det gir mer skygge- og lysspill, litt mer drama. Men med riktig lyssetting går det fint an å male mørkt uten store vinduer også, mener hun.
Mer effektiv
I andre etasje er stue og hjemmekontoret til Maria, som jobber som journalist og stylist samt at hun blogger om interiør på nordicbymaag.com. Veggene i etasjen oppe er mørkeblå, med et hyllesystem i samme farge, flere plastplanter, noen leker til barna, bøker og andre dekorelementer. En tapet med vinterlandskap-motiv bringer den nordiske naturen inn.
– Noen mener man blir mer effektiv av hvite vegger og fluorescent lys på jobben. Jeg jobber raskere i omgivelser jeg trives i, forteller hun.
En liten, rød skinnsofa i dansk design måtte hun simpelthen kjøpe med hjem etter å ha brukt den i en stylingjobb. Nå har den fått broderte puter, saueskinn og fast plass på arbeidsrommet.
Og Maria har begynt å holde interiørkurs selv, over nett.
– Nesten ingen på kurset tør å bruke mørke farger. Det er greit. Man må gå etter sin egen magefølelse, for det her er jo noe man skal bo i, sier hun.