Flere av punktene i landbruksmeldinga blir sett på som fiendtlig av mange bønder og bondeorganisasjoner rundt om i landet. Fylkestinget i Troms har tidligere gått ut og skrevet at de mener at meldinga er et angrep på den norske landbruksmodellen, hvor flere ordninger fjernes som vil svekke distriktslandbruket og bøndene vil miste innflytelse i verdikjeden.
Bålbrenning
Utenfor Coop var flere bønder fra Nordreisa samlet for å informere befolkningen hvorfor de er negativt til landbruksmeldinga. Hvor flytting av kvotesoner for melk er et av hovedpunktene de er skeptiske til.
-Vi frykter at kvotesonene skal flyttes sørover, sier Jan Harald Tørfoss, leder for Nordreisa bondelag, og forteller at om sonene blir flyttet og blir større vil det bli vanskeligere for bønder nord å levere melk.
I landbruksmeldinga foreslås det at geitemelk mister markedsbalansering og mottaksplikt hos tine, og Tørfoss er nervøs for blant annet hva som kan skje om punktet om mottaksplikt går gjennom.
-Jeg frykter at om geitemelk mister mottaksplikt, så er det ikke langt unna før melk fra kyr også mister mottaksplikten, sier Jan Harald og forteller videre at det vil være en katastrofe om kumelk skal markedsstyres, melka bønder i nord leverer vil bli for dyr til å være konkurransedyktig, forteller Tørfoss, og sier videre at transportkostnadene er en av grunnene til at melka vil bli dyrere fra gårder i nord.
Tørfoss har tidligere sagt at landbruket i Nordreisa og resten av landet er en næring med stort potensiale som jordbruksmeldinga ikke tar tak i.
Prøvd i andre land
Jan Harald forteller at flere av praksisene har blitt prøvd ut før i EU, hvor det har fått store konsekvenser flere plasser.
-Måten de vil gjøre ting på fungerte ikke i EU, hvorfor tror de at vil fungere her? I Danmark var det flere som gikk konkurs på grunn av melkeprisene. Om man får to kroner mindre per liter melk, og man leverer to hundre tonn med melk, sier det seg selv at det blir store tap, sier Tørfoss.
De er skeptiske til hvor mye fokus det er på sentralisering av jordbruket, og redd for hvordan det skal gå med gårdene i Nord-Norge om det trengs større gårder for å gjøre landbruket lønnsomt.
-Dette er første steg på veien mot gigantbruk, og det har det ikke plass til i nord, sier Jan Harald og hevder at det vil gå hardt ut over landbruket i Nord- og Vest-Norge.
-Vi har 3, 4 prosent matjord i Norge, det bør dyrkes der det kan, mener Tørfoss.
Få som tjener på det
Morten Fredriksen forteller at han vet om noen bønder som hat gått ut og sagt at de er fornøyde med meldinga, men at det utelukkende er bønder fra lenger sør i landet, men er usikker på om de faktisk vil tjene veldig mye på det.
-Jeg tror ikke det er noen som direkte tjener på forslagene i landbruksmeldinga, men det vil bli en forenkling for mange, forteller Morten og sier at det kun er sentralisering og mer effektiv matproduksjon som det fokuseres på i landbruksmeldinga.
-Det er ingen plass for distriktene i følge landbruksmeldinga, det blir ikke sagt direkte, men konsekvensene av meldinga er nedleggelser av gårder, avslutter Fredriksen.
