Ragnhild og Poffen skal gå i tre måneder
Egentlig elsker Ragnhild Bergset Elvestad (25) å ligge på sofaen. Og hun har aldri frosset ordenlig. Det er akkurat derfor hun nå legger ut på en fottur fra Pasvik i Sør-Varanger og hjem til Sappen i Nordreisa.
– Man må jo ta noen sjanser, humrer hun.
La rett være rett. Det er ikke slik at det er ei turnovise som drar østover om tre uker. Ideen om en ordentlig langtur kom til henne i fjor høst under en seksdagerstur med sekk og hund til Amavuoma, oppe i Reisadalen.
– På vei hjem derfra tenkte jeg at jeg egentlig ikke var ferdig med turen. Den skulle vært lengre. Og så spant det på seg. To uker ble til tre og tre uker ble til sist til tre måneder.
Langt mellom butikkene
Nesten hele turen går gjennom nordre Finland, i tildels øde områder.
– Det er langt mellom folk og butikker, ja.
Så for å ha nok mat til seg selv og Poffen - eller Storm som han egentlig heter - skal hun legge ut tre depoter.
– Da kan jeg bære med meg omtrent tjue dagsrasjoner. Resten er telt og sovepose, klær og andre ting du må ha.
Depotene legger hun ut på tur til starten.
– Så blir det jo spennende å se om de ligger der når vi kommer fram og skal fylle på. Kanskje blir det full stans ved siste depot i Kilpis, humrer hun.
Liten kjempe
Poffen er en dansk-svensk gårdshund som ikke akkurat ruver i terrenget. Han slipper å bære annet enn seg selv.
– Den kløven han kan ha, rommer vel knapt to rasjoner turmat, flirer Bergset Elvestad.
– Men det fine med han er at han er utrolig energisk, samtidig som han er lettvint. Når vi skal over elver, hekter jeg han i sekken og så svømmer han mens jeg vasser. Og han spiser lite, så det som er av mat til han, kan jeg fint bære.
For det sosiale
Hun kunne selvsagt gjort som Lars Monsen - brukt en husky som turkamerat.
– Men den måtte jo stort sett båret kun sin egen mat, og da var jo den effekten borte.
Hunden er med for det sosiale.
– Jeg kan jo ikke være helt alene. Det hadde ikke gått.
Men kjæresten får ikke være med.
– Tom (Alexander Løken, red.anm.) har utdanning og lang erfaring fra Forsvaret. Når vi er på tur kan jeg gå på autopilot og gjør det han gjør eller sier vi skal gjøre. Denne turen er min måte å bygge den erfaringa han har, slik at vi kan legge ut på turer sammen der jeg er mer selvstendig.
For de sysler med langtur-tanker som på tvers av Grønland, eller andre lange fotturer.
En mil om dagen
Målet er å gå ti kilometer om dagen.
– Det er ikke så langt, men farta er heller ikke målet. Det er tida som er det.
Den største utfordringa, er å ta avgjørelser alene. Og hvordan hun vil takle kulde.
– Starten går i august og godt ut i oktober. Da er det kaldt på nettene, og man kan være våt og langt fra ei koie. For en sofagris som meg, er det en av de store utfordringene.
Hun understreker at dersom hun finner en koie, så blir teltet i sekken.
– Ja, for all del. Finner jeg en madrass, så tar jeg den. Og det er egentlig overraskende tett mellom koiene i nord-Finland.
Måtte gjøre det
I tre måneder skal den ellers så sosiale dama fra Sappen kun forholde seg til seg selv om sin dansk-svenske gårdshund. Det blir også en stor utfordring.
– Jeg har jo aldri vært så lenge alene. Men det handler jo om å gjøre det man snakker om at man har lyst til. Og det har også vært tilbakemeldingene fra veldig mange. At de mener det er rett å følge en slik drøm, eller innskytelse. Jeg skal i alle fall forsøke.