En telling Framtid i Nord har gjennomført av detaljvarehandler og tjenestetilbydere i Nordreisa viser at over 60 prosent av gründerne bak er kvinner.
Det er langt over landsgjennomsnittet som ifølge NRK ligger på 30 prosent. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er andelen personlige eide foretak på 36,9 prosent blant kvinner i landsgjennomsnitt i 2013.
Driftige damer
Marit Bråstad har drevet klesbutikken Marit’s siden 1975. Hun er kvinnen med lengst fartstid i bransjen i Nordreisa.
Ifølge henne er dette med kvinnelige gründere i Nordreisa ikke noe nytt.
– Åse Lyngsmark og O.B Nilsen var to driftige damer med hver sin klesbutikk allerede tidlig på 60-tallet, forteller hun.
– Og de siste tyve årene har det egentlig vært flere damer enn menn – i alle fall i servicebransjen, tilføyer hun.
Oppriktig interesserte
Bygget hvor Marits holder til huser også andre bedrifter. Det er gullsmeden, herrebutikken, hudpleieren, parfymeriet, fotpleieren og frisørsalongen. Også driverne her er kvinner.
– Jeg tror de kvinnelige gründerne har vært veldig stabile. De har fortsatt over flere år, forteller Bjørg Mølleng Fossvoll.
– Kvinnene har bygd seg gradvis opp. Vi er mer forsiktige, sier Bråstad.
De er alle enige i at man i deres bransje må være interesserte i det man holder på med.
– Ingen av oss begynte å drive med butikk fordi vi trodde vi ble rike, sier damene.
– Hva med de nye i bransjen, er terskelen for å starte bedrift blitt lavere?
– Det er den nok. Men det er samtidig mye tøffere å drive. Du har lekkasjen til nettet, og folk kjøper mer på reiser, forteller hudpleier Heidi Fossvoll.
Kultur for det
Beate Brostrøm, næringsutvikler i Nordreisa kommune tror den høye andelen med kvinner i næringslivet går langt tilbake i tid.
– Vår kulturelle bakgrunn i det samiske og i kystfolket gjør at kvinner må kunne, og har kunnet i mange århundre. I vårt område ble mannfolk tidlig borte. De dro med båt og det var kvinnfolkene som måtte styre hjemme, sier hun - som også er utdannet sosialantropolog.
Brostrøm legger til ytterligere faktorer, blant annet at flere menn enn kvinner jobber utenfor Nordreisa. Kvinner tar ifølge henne også mindre sjanser i næringslivet, som gjør at de oftere lykkes. Hun tror dessuten at traverne Bjørg Fossvoll og Marit Bråstad har trådd opp stien for andre damer.
– Det at andre damer ser at de har lyktes gjør terskelen lavere.
Også i politikken
Framtid i Nord skrev i vår en artikkel om at Storfjord kommune drives av kvinner. I Nordreisa holder det nå på å bli likedan.
– Vi har en kvinnelig rådmann, tre av fire ledere i sektor for utvikling er kvinner. I tillegg har vi ledere innen økonomi, service, anlegg, renhold og omsorg som er kvinner, forteller Brostrøm.
Hun sier dette er en god ting.
– Samfunnsmessig er dette bra. Det viser seg nemlig at kvinners tilhørighet bestemmer hvor familien skal bo, sier hun.
Lavere terskel
Leder i Nordreisa Næringsforening, Mona Salamonsen sier andelen kvinner i næringslivet i kommunen er positivt.
– For min egen del har jeg lagt merke til at det nå er mange damer i programmer og kurs for ny etableringsvirksomhet. Det er veldig spennende og utelukkende positivt, forteller hun.
Salamonsen tror terskelen for kvinner til å starte egen bedrift har blitt lavere, og tror mange av de kvinnelige gründerne i Nordreisa først startet med arbeidet som hobby.
– Så er det bare at de klarer å gjøre butikk av det, at det er velfunderte satsingsområder som gjør at det tilslutt blir deres levebrød. Det å tørre å ta steget er modig og priverdig når man vet at 50 prosent av nyoppstartede bedrifter raskt blir borte.
