– Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant ut at bambus var et så bra og fint materiale, men jeg brukte det mye i det forrige huset. Jeg var så fornøyd at jeg ville ha det her i det nye huset også, forteller Tom Egil Roll-Olsen (45).
Han er sivilingeniør av yrke og altmuligmann på fritiden. Den ene av hans to ferskeste arbeidsoppgaver på hjemmebane er å ordne hydraulikken til en heisbar lem tilknyttet den delvis underjordiske garasjen. Det har han aldri gjort før. Det andre prosjektet er å lage en grønn vegg av klatrende planter i en del av hagen. Det har han heller aldri gjort før.
Bambus, derimot, har han fått god kjennskap til gjennom husbyggingen.
Ennå litt ukjent
Det er bambus på alle gulvflater i det nye huset, bortsett fra på våtrommene. Samtlige klesskap har bambusvegger. Husets innvendige «bro» har bambusdekke, og det samme materialet er brukt i trappetrinn, på bardisken på kjøkkenøya, under servanten på badene og som hyller på vaskerommet.
– Bambus kan brukes til det meste og nesten overalt, bare ikke i våtsoner. For sju-åtte år siden fikk bambus en liten hype i Norge, og da ble materialet tillagt egenskaper det egentlig ikke hadde. Det ble blant annet sagt at bambus fint også kunne brukes i dusjen, men det stemmer ikke, sier Roll-Olsen.
Bambusgulv og -plater er foreløpig ganske lite brukt her til lands, i hvert fall i boliger. En del butikker, kontorer og restauranter har fått bambusflater i løpet av de siste årene. Og ellers har møbler og mindre gjenstander i bambus blitt ganske vanlige, blant annet takket være IKEAs satsing på det raskt fornybare materialet som fremstilles av én art i den treaktige gressfamilien av bambusplanter. Arten kalles mosobambus, og bruker bare mellom fem og sju år på å vokse seg stor nok.
Bambusgulv i nesten alle rom er det nok ikke så mange nordmenn som har lagt ennå. Det er flere grunn er til at huseieren gikk for bambusgulv.
– Det er hardt, fint å se på og godt å gå på. Det tåler mye, også en god del mer fuktighet enn for eksempel eikeparkett. Det gjør ikke noe om det kommer litt regn inn på gulvet, eller om det kommer litt sand med når barna kommer inn balkongveien fra hagen, sier Tom Egil Roll-Olsen, som har to sønner sammen med kona Tone.
Hellimt gulv
Gulvbordene, som kommer i faste lengder, er av bambus tvers gjennom. Det øverste laget er av komprimerte bambusfibre. I komprimert utgave blir bambusen mellom to og fire ganger så hard som eik. Også den stavlimte bambusen – den som ikke er komprimert – er litt hardere enn eik.
Selv om gulvbordene har not og fjær, og kan klikkes sammen, har Tom Egil Roll-Olsen hellimt bambusbordene til underlaget.
– Da ligger de svært godt. Tunge innredninger, som kjøkkenøya, står oppå bambusgulvet. Andre parkettyper ville ha fått problemer, skjøtene ville ganske raskt ha bulet opp ved kjøkkenøya, og kanskje også noen steder lenger ut på gulvet, hevder han.
En annen fordel med hellimt bambusgulv er at det kan legges i flukt, gjennomgående i alle rom, uten at det trengs dørterskler. I underetasjen er det bare de to badene, vaskerommet og det tekniske rommet som ikke har bambusgulv – i tillegg til garasjen, naturligvis.
I overetasjen er det ikke bambusgulv i yttergangen og på toalettet like ved.
Husets to garderober, samt walk-in-garderoben på hovedsoverommet, har Roll-Olsen bygget opp med bambusplater, som også kommer i ferdige lengder.
– Den fine, karamellaktige løden er én av grunnene til jeg har brukt så mye bambus. Det er litt dyrere enn en del andre materialer, men så tåler det også mye mer, fastslår han.