Hvordan klarer en skapning som er så tilsynelatende treg i det hele tatt å fange mat.
Det var et av spørsmålene forsker Sten Siikavuopio ga elevene svar på da Newton-rommet på Skjervøy hadde forskerdag og foredrag om nettopp kråkeboller og krabber.
Superlim
– Kråkebollene er ikke raske i avtrekkeren, sa forskeren.
– Derfor har de utvikla en egen teknikk for å fange mat. Den plasserer seg der havstrømmen er sterk, og når noe fristende kommer drivende forbi, hiver den seg etter byttet med sugekoppene sine.
For å klare dette, har skapningen utviklet et superlim.
- Kråkebollene er som Spiderman. Den kan produsere et slags superlim som gjør at den kan feste seg der den vil, og den piggete kroppen fungerer som ei panservogn.
Dissekerte dem
Etter foredraget fikk elevene være med på å dissekere laks og kråkeboller, og de forsket på livet i havet. Elevene brukte luper til å undersøke de ulike artene bedre. Det var skjell og snegler, tang og sjøpølse, eremittkreps og krabber. Det våknet mang en forskerspire i elevene.
Selv om mange kunne mye om livet i havet, var det tydelig at det var en kunnskapshungrig gjeng som deltok på forskningsdagen på Skjervøy.
