Mottakerne av Sølvtina er Anita og Georg Robertsen fra Svensby, samt Mari og Jarle Kiil fra Rotsund.
Målet med hedersprisen er å påskjønne dyktige melkeprodusenter og øke interessen for godt fjøsstell, god gårdsdrift og levering av melk med særdeles god kvalitet.
– Vi har holdt på i mange år. Lenge plagdes vi med et melkeanlegg som ikke virket hundre prosent, og da var vi på tur å slutte. Men for 16 år siden bestemte vi oss for å montere et nytt melkeanlegg, og siden den tid har vi bare produsert elitemelk, sier Georg Robertsen.
Sølvtina ble et mål
Robertsen overtok gårdbruket av sine foreldre i 1975. Senere møtte han kona Anita, som han driver gården sammen med i dag. På gården i Svensby har de nå 50 dyr, men de driver i dag kun med kjøttproduksjon.
Når ekteparet oppdaget at det ikke var lenge igjen til de kunne motta Sølvtina, ble det et mål.
– Jeg er egentlig nesten pensjonist. Men så fikk jeg lyst å ha Sølvtina som et minne for å ha drevet med melkeproduksjon, så det ble et mål å nå den. Men nå har vi gått over til kjøttproduksjon, sier han.
Tildelingen av Sølvtina fant sted under en høytidelig markering på Lillestrøm i forkant av TINEs årsmøte.
– Det de sa på festmiddagen var egentlig veldig rørende – det var det. Det er fint å høre at det en har jobbet med er vellykket. Vi har så dårlig betalt at vi må prøve å gjøre sport i det vi driver med – og da blir Sølvtina en medalje. Det er veldig artig å ha den i ettertid, sier han.
Viktig å bli fornøyd
– Det heter at vi lever fritt og kan gjøre hva vi vil, men det gjelder ikke som melkeprodusent. Blir man syk, så nytter det ikke å si det til kyrne. Så det er tøft, og derfor veldig artig og tilfredsstillende å få Sølvtina, sier Robertsen.
– Jeg har nok vært litt kravstor når det gjelder kvalitet. Men som jeg har sagt til ungene; de skal ikke være så ivrig på å få mest mulig gjort, men heller være fornøyd med dét de har gjort. Det er viktig.
Bonden forteller at de er den første gården i Lyngen som har mottatt denne utmerkelsen.
– Voldsomme krav
I dag stilles det solide krav til bønder i forhold til både kvalitet og dyrevelferd.
– Det er voldsomme krav som stilles til matprodusenter, og melka spesielt. En må alltid være hundre prosent oppegående.
– Jeg har tenkt tilbake på den første gården som fikk denne og da var jeg veldig imponert. Når man selv er i det, så er det utrolig behagelig å tenke på.
Men det er ikke bare TINE som er fornøyd med melka på dette gårdsbruket.
– Når vi har barnebarna på besøk så drikker de alt de klarer – slik melk får man ikke alle plasser!
Kiil: – Mange fine ord
Mari og Jarle Kiil fra Nordreisa synes også det var stor stas å motta utmerkelsen.
– Det var veldig stort å være der nede på Lillestrøm. Det var så proft opplegg og vi ble gjort stor stas på. Jeg tror ikke vi noensinne er gjort så stor stas på, sier Mari Kiil og ler.
– Vi fikk blomster, Sølvtina, klapping, musikk med trompet, mange fine ord og enda litt mer klapping. Det var veldig overveldende. Det er ikke en selvfølge for oss at vi har så stor innvirkning på TINE, legger hun til.
Syvende generasjon
I 1977 overtok Jarle og Mari Kiil Slottet gård etter foreldrene til Jarle.
– Vi er syvende generasjon på gården, ifølge en gammeltante.
På gården driver de med salg av blant annet lutefisk og boknafisk, i tillegg til melkeproduksjon. De har 15 til 16 melkekyr på årsbasis, i tillegg til kjøttproduksjon.
– Vi har fokus på jur og dyrehelse, og å ta vare på dyrene våre. Og så har vi veldig mye fokus på melkekvalitet – der er vi strenge mot oss selv, sier hun.
