Noen som husker hvordan 2016-utgaven av Nissan Micra så ut? Ikke det nei. I fjor var det 49 nordmenn som gikk for bilen, 79 året før, ifølge statistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Tanken med modellen var nok at den skulle være rimelig og enkel. Micra ble bygget i India., men traff i liten grad kundene i Europa og Norge.
Nå har Nissan bestemt seg for å satse litt mer helhjertet på en Micra for sine europeiske kunder. Den nye settes sammen i Frankrike og har vokst betraktelig i størrelse. Den utvendige designen har dessuten fått det som kan kalles karakter.
Fortsatt småbil
Selv om Micra har vokst, og for noen år siden kunne passert som en kompaktbil, er den i dag fortsatt som småbil å betrakte. Men Nissan vil ikke lenger at bilen bare skal være det. Nå kan man gå for forskjellige tilvalg, slik at man kan individualisere bilen både utvendig og innvendig. Nissan har riktignok ikke tatt en «full Mini», der alt kan fikses på, til en kostnad som kan bli latterlig. I stedet satser de på pakkeløsninger hvor man blant annet kan få lakk i to toner utvendig og tilsvarende fargekombinasjoner innvendig.
Testbilen har det Nissan kaller «Energy Orange», med oransje kontrastdetaljer på speilhus, lister langs sidene, foran og bak og på felgene. Innvendig finner man igjen samme det samme mønsteret. Her betaler man for pakken, ikke for ett og ett tilvalg. For testbilen ligger den utvendige løsningen på to ganger 5500 kroner og den innvendige på 3500 kroner. Med andre ord er dette ganske rimelig.
Høyt utstyrsnivå
Importøren sier at de fleste går for høyeste utstyrsnivå, som heter Tekna. Da har man utstyr som for få år siden bare var å finne i biler som kostet fem ganger så mye som en Micra: ting som ryggekamera med fugleperspektiv, trafikkskilt-gjenkjenning, LED-lys, BOSE-lydsystem med blant annet høyttalere i nakkestøtten, i tillegg til en rekke assistentsystemer.
Man kan velge mellom tre motoriseringer, to bensinutgaver på 70 eller 90 hestekrefter eller en diesel på 90 hestekrefter. Testbilen har 90 hk bensin fra en tresylindret motor. Den gir fra seg en karakteristisk lyd, som en skremt symaskin, og trenger litt turtall for å våkne opp. Det har et par litt uheldige følger. Mye turtall betyr et drivstofforbruk som er svært langt unna det som er oppgitt, og det krever en del giring få det beste ut av motoren. Det med en girkasse som er litt grøtete.
Men det er nok til at det blir en litt artig kjøretur. Bilen er lett og liten og ryddig satt opp. Den vil understyre om man er uvøren, men den henter seg fort inn, og det er uansett ikke så mye masse i bevegelse at det blir ekkelt.
Lydnivået innvendig er bra, det vil si at det ikke er så mye støy som trenger gjennom. Seter og interiør fungerer fint, med et komfortnivå som i en kompaktbil. Utstyrsnivået i testbilen er imponerende, og plassen er bra sammenlignet med andre biler i segmentet.
Hard konkurranse
Micra i ny utgave er noe helt annet enn tidligere, nå er både utseende og egenskaper verdt å legge merke til. Samtidig er det noen humper i veien her, som kan hindre en større utbredelse av Micra. Selve småbilmarkedet står for rundt 10 prosent av personbilmarkedet i Norge, der Toyota Yaris, så å si alle som hybrid, har nær en firedel. Elbilen Renault Zoe følger så med 15 prosent markedsandel, og på tredjeplass med 10 prosent ligger Volkswagen Polo, som første bil med kun konvensjonell drivlinje. Polo kommer snart i helt ny utgave, med blant annet muligheten for et heldigitalt dashbord, og den kommer neppe til å selge mindre når den er klar. Under dem er det mange modeller og trangt om plassen. Mange av disse er også biler som har personlighet, og det skal nok mye til for å trenge gjennom her.
Det Micra må prøve å få kommunisert ut til potensielle kunder, er en ganske så rimelig pakke med et litt funky utseende, konkurransedyktig motor og høyt utstyrsnivå. Da gjelder det bare å håpe at ingen forbinder Micra-navnet med den håpløse ståltakkabrioleten som Richard Hammond i Top Gear testet med en papirpose på hodet fordi han så var flau over å kjøre den.