Mellem har over en lang periode vært en stor pådriver for å fremme og synliggjøre kvenenes språk og kultur, og hennes forfatterskap har vært et viktig innslag i denne revitaliseringen.

I 41 år jobbet hun som lærer i barne- og ungdomsskolen, og er i dag pensjonert. Mellem var også styremedlem i Norske kveners forbund, hvor hun en periode satt som leder for forbundet.

Noe av det hun tar opp i boka er forholdet mellom kvenene og de norske myndighetene i denne perioden - et forhold som var anstrengt.

- De hadde det ikke travelt med å svare oss. På den tiden var det så utidig, at om vi henvendte oss til myndighetene - så svarte de ikke. Det gikk også lang tid før at vi i det hele tatt begynte å få svar. Vi var nok langt nede på lista deres, sier Mellem.

Fornorskningsprosess

Boka går likevel lengre tilbake enn som så. Mellem tar også for seg tidlig kvensk innvandring til Norge - så langt det har latt seg gjøre.

- Det var ikke noe skriving av årstall den gang, men det vi regner med er at de var her oppe i hvertfall på 1400-tallet. Vi har ikke noe skriftlig som kan vise til dette, men i Alta er det funnet skattelister med årstallet 1521. Da var allerede noe av de bofast i Alta og betalte skatt, så det må ha kommet folk dit før det, sier Mellem.

Boka tar også for seg kvenske reiseveier illustrert med kart og bilder. Den forteller også hvordan kvenene ble mottatt.

- Stort sett var det bare herlighet og glede, for dette var flinke arbeidsfolk. Det var ikke før nasjonalromantikken slo inn i 1850, at det ble vanskelig å være kven. Nå skulle de skifte språk, og de skulle ikke bare lære norsk som skriftspråk - de skulle også snakke det, sier hun.

Den dag i dag, har det fortsatt ikke kommet en unnskyldning fra myndighetene, i følge Mellem.

Samarbeid

Denne uka skal Mellem holde to foredrag om boka i Finnmark. Ett av disse i Lakselv og det andre i Alta. I Nord-Troms vil hun bli å se under Paaskiviikko i juni.

- Vi i kvenorganisasjonene tror dette er en viktig bok. Det er også såpass greit skrevet at folk flest skal kunne lese den. Som skolemenneske har jeg også tenkt med boka, at både ungdomsskoler og videregående skoler får muligheten til å skaffe seg kunnskap om hva kvener er. Bøker med en slik sammenhengende historie har heller ikke vært skrevet tidligere. Det finnes mange flotte hovedfagsoppgaver på universitet, men som oftest er det utfordrende å se en sammenheng i disse og vanskelig lesning for folk flest, sier Mellem.

Hun forteller at boka er utformet i samarbeid med Kvensk institutt i Børselv.

- De har gått gjennom manuset. Denne sikringen var noe jeg ville ha, slik at jeg ikke kom ut med informasjon som ikke var riktig, og jeg føler at det har vært til stor hjelp, avslutter Reidun Mellem.