− I år skal veldig mange være vampyrdronning! Eller prinsesse, forteller Johanna Holtvedt (10), iført kjole og heksehatt i grønne og svarte nyanser. Hun og venninnen Tuva Køste (9) er i full gang med å prøve halloweenkostymer hjemme hos Johanna. Dagen er halvannen uke unna i skrivende stund, men forventningene bygger seg opp flere uker i forveien.
Selv skal jentene kle seg ut som henholdsvis «død brud» og «død jente» i år, men Johanna hadde egentlig andre planer:
− Jeg hadde tenkt å være klovn, men det kan jeg liksom ikke nå, forteller hun. Jentene er enige om at man skal alltid kle seg ut som noe skummelt på Halloween, men akkurat hvorfor er ikke så tydelig.
− Kanskje fordi det er skrekkens dag? prøver Tuva seg med, og legger til: − Det har i hvert fall noe med døde ting å gjøre!
− Halloween kommer ikke fra Norge i hvert fall. Eller gjør det kanskje det? funderer Johanna. Venninnen kaster seg på:
− Kommer det ikke fra et eller annet land? USA eller noe? Jeg tror Halloween kom da foreldrene våre var ungdommer, sier Tuva, litt usikkert.
Dyr folkefest
Det var få som feiret Halloween i Norge før rundt år 2000, da feiringen ble importert over Atlanterhavet. I USA er Halloween en av landets største festdager, med røtter både i den katolske allehelgensaften og en eldre, keltisk fest kalt Samhain. Feiringen har satt i gang en enorm industri for salg av kostymer, godteri og dekorasjoner, og i følge TIME Magazine bruker amerikanere til sammen rundt syv milliarder dollar på Halloween.
Det er ingen tvil om hva Johanna og Tuva synes er det beste med Halloween.
− Knask eller knep! utbryter de i kor.
På rundt 15 år har Halloween blitt en festdag som feires i hele Norge. Kanskje har feiringen blitt ekstra populær fordi så mange av nordmenns gamle merkedager, og dermed mange årvisse fester, er forsvunnet?
Mange av de norske merkedagene røk formelt ut i 1771. Da kom festdagsreduksjonen, underskrevet av den dansk-norske kong Christian VII, som fjernet ti helligdager med et pennestrøk. Slik lyder forordningens første linjer:
«Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.»
Primstav og helgener
I middelalderen var året til nordmenn fullpakket med merkedager. Årets gang ble holdt styr på ved hjelp av primstaven helt fram til 1700-tallet. Primstaven var en trestav med ett hakk for hver dag i året. Det var tett mellom merkedagene på primstaven, der ulike symboler markerte hvilken helgen eller martyr som skulle feires, i tråd med den katolske kirkekalenderen. Dagene ble markert med gudstjenester. De viktigste høytidene hadde store feiringer knyttet til seg, da hovedsaklig jul, St. Hansaften, vårfest og Mikkelsmess (høstfest).
Merkedagene fikk etter hvert flere betydninger i folketradisjonen. Overtro, mer eller mindre pålitege værtegn og faste gjøremål på gårdene var gjerne festet til dagene.
− De færreste visste nok hvem helgenen knyttet til dagen var, forteller Ørnulf Hodne, forsker ved Universetet i Oslo.
Avsagde geitehoder
At mange av merkedagene er glemt i dag, betyr ikke at det de symboliserte, nødvendigvis er forsvunnet. 28. desember er barnedagen i katolsk tradisjon. På denne dagen skulle barna ha det moro på de voksnes bekostning.
− I dag finnes ikke barnedagen i Norge lenger, men innholdet er bevart i vår tids juletrefester. Dette er en moderne videreføring av budskapet, mener Ørnulf Hodne. Han drar en lignende parallell mellom dagens Halloween og den norske julebukk-tradisjonen.
− En av de gamle skikkene Halloween har opphav i, handlet om å kle seg ut og skremme folk. Dette kan minne om julebukk, en utgått tradisjon her i landet, der folk kledde seg ut med blant annet avsagde geitehoder for å skremme andre, forteller han.
Noen gamle merkedager finnes fortsatt, de fleste er knyttet til jul eller påske. Vi feirer dessuten Luciadagen 13. desember til minne om martyren Lucia, som døde under kristendomsforølgelsene i Romerriket på 300-tallet.
Hjemme hos Johanna er det ingen tvil om at den importerte festdagen Halloween har slått stort an.
− Men jeg gleder meg kanskje enda mer til jul. Eller? Johanna snur seg mot Tuva for å få hjelp.
− Ja, kanskje akkurat jul er bedre, stemmer Tuva i.
