Ivar B Prestbakmo (Sp), som er fylkesråd for samferdsel og miljø i Troms, var i Oslo da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen la fram Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2018-2029. Og mens mange har gitt NTP-en gode skussmål, var Prestbakmo heller lite imponert.
Som ordfører er jeg veldig fornøyd
– Det var ikke noe nytt i det forslaget vi fik framlagt. D betyr at regjeringen ikke tar rasutfordringene langs fylkesvegene og etterslepet på fylkesvegnettet fullt ut på alvor, selv om de skriver det. De økonomiske prioritereingen gir samme nivå som i dag og vil innebære at det tar nærmere 40 år før etterslepsutfordringene på fylkesveg er løst og i Troms vil vi ha økonomi til å løse et femtedel av rassikringsbehovet, sier Prestbakmo.
Har stått samlet
I følge Senterparti-politikeren Prestbakmo, har de nordnorske Fylkeskommunene gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan 2018-2029 vært tydelige ovenfor transportetatene, stortinget og regjeringen på hva som er nødvendig.
Dette skjer på veiene i Troms
– Gjennom strategien «fra kyst til marked» har landsdelen stått samlet bak tydelige krav og prioriteringer i forhold til riksveg, bane, kollektiv, etterslep på fylkesvegnettet og behovene for å løse landsdelens rasutfordringer på fylkes- og riksveg.
Har fem utfordringer
Prestbakmo (Sp) peker i en pressemelding på fem utfordringer:
De viktigste rasutfordringene i Nord-Norge ved fylkes- og riksveg må løses i løpet av 12-årsperioden. Det forutsetter minst 24 milliarder til nasjonal rassikringsramme på fylkesveg i landet, ikke 12 milliarder som regjeringens foreslår, som er skuffende.
Etterslepet på fylkesveiene må løses i løpet av 20 år, ikke 40 år, som dagens økonomiske rammebetingelser fra regjering og storting gir. Det handler om et vedlikeholdsetterslep på 45-75 milliarder nasjonalt, 15-20 milliarder i Nord-Norge og 6-8 milliarder bare i Troms. Det regjeringen melder i NTP er på dagens nivå og svært skuffende.
På riksveg er det positivt at drift og vedlikeholdsnivået holdes opp, men skuffende at så vidt mye av riksveginvesteringene skyves ut i tid.
Det er videre positivt at fiskerihavn Senjahopen er inne med oppstart i første del av perioden, men burde vært fullfinansiert her. Også fiskerihavntiltaket i Engenes burde vært i første periode ikke siste.
Det er positivt at man i NTP legger opp til oppfølging av belønningsordningen for kollektiv i byområder, og at man har fokus på realisering av bymiljøavtaler med de 9 største byområdene, deriblandt Tromsø.
Han avslutter med å hevde at Reegjeringen ikke er tirlstrekkelig offensive.
– Regjeringen har ikke gjort nye offensive grep her ut over det som allerede var i forslaget til NTP de fikk til behandling fra Transportetatene i 2016, samt det som de selv har lekket ut de siste par månedene. Det er ikke godt nok for å sikre at Nord-Norge fortsatt kunne være landets vekstregion og man kan si at man har en samferdselspolitikk for hele landet. Nord-Norge er landets framtid, da trengs framtidsrettet infrastruktur», spørsmålet nå er nå om Stortinget tar ballen, avslutter Prestbakmo i pressemeldingen.