Før helga var ambulansetjenesten i Kvænangen nede.
– På grunn av sykdom har ikke ambulansen vært operativ i formiddag. Men vi har fått dekket det inn nå. Så fra klokken 18.00 i dag vil ambulansen igjen være operativ, uttalte kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen fredag ettermiddag.
Store bekymringer
Selv om saken løste seg ganske kjapt denne gangen, så er ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Ap) slett ikke fornøyd.
– Jeg er kjent med situasjonen og vet at det ikke er første gangen det skjer heller. Og jeg må si at det er helt uakseptabelt og skal ikke forekomme. Slike ting skaper stor bekymring. Hvis de vil ha en kokforbanna ordfører i Kvænangen, så skal bare UNN fortsette å ikke ha ambulansen i drift, sier Mevik.
Mevik var i kontakt med UNN-ledelsen om den akutte situasjonen i dag. Og han lover å følge opp saken videre.
– For å si det sånn - jeg ønsker beskjed så snart det planlegges å ta ut ambulansetjenesten. Nå fikk jeg vite det «på bygda». Det er en helt basal helsetjeneste og spesielt for Kvænangens befolkning, som har langt til sykehus. I akutte situasjoner er tiden en nøkkelfaktor og vi må allerede leve med de avstandene vi har til nærmeste sykehus. Da forventer jeg at UNN, som er en så stor og viktig organisasjon, klarer å ha kontroll på denne typen ting, sier Mevik.
Vanskeligere med rekruttering
For tiden skjer det endringer i ambulansetjenesten i Norge. 29. mars behandlet styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) ambulansetjenesten som ifølge sakspapirene har utfordringer på flere plan, både når det gjelder ambulansetjenesten og utviklingen framover.
Noe kostnadsøkning er uunngåelig i ambulansetjenesten, og budsjettene har som mål å dempe kostnadsøkningen mest mulig. Strategien som beskrives i sakspapirene innebærer økt grunnbemanning og bruk av tilstedvakt på stasjon, reduksjon av bruk av ferievikarer og utvikling i retning færre og større stasjoner.
– Det blir strengere krav og det vil bli vanskeligere å rekruttere folk til ambulansetjenesten, sier pressevakt ved UNN, Marit Einejord.
I den nye Akuttmedisinforskriften stilles det krav til at personellet i ambulansen skal ha autorisasjon som helsepersonell, og at minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Økt kompetansekrav vil medføre økt behov for grunnbemanning og økt ressursbruk.
Økt responstid
Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF skal legge en strategi som i utgangspunktet skal gi best mulig balanse mellom kompetansekravene i den nye Akuttmedisinforskriften, arbeidstidsordninger, basestruktur og nasjonale kvalitetsindikatorer for responstider.
Det er ingen nasjonale krav til responstid, men veiledende tid for grisgrendte strøk er vedtatt til at ambulansen skal være fremme på hendelsesstedet innen 25 min i 90 prosent av hendelsene. Nasjonalt snitt ligger på 81 prosent.
Slik det ser ut nå skal det godt gjøres at ambulansetjenesten i Nord-Troms blir bedre.
– Det kommer til å bli strengere krav enn før for ambulanse, ambulansestasjoner og ambulansepersonell, sier Einejord.
– Om de vil ha en kokforbainna ordfører, så må de bare fortsette
«Uten økte rammer vil dette innebære løsninger med færre og større stasjoner der det er hensiktsmessig, noe som vil gi økt differensiering av responstidene i deler av opptaksområdet som en uunngåelig og uønsket konsekvens», heter det i styrets vedtak.
Dersom noen av ambulansestasjonene i Nord-Troms forsvinner, vil det altså kunne ta ambulansen enda lengre tid å nå fram dersom uhellet skulle være ute.
I sakspapirene anbefaler administrerende direktør, Tor Ingebrigsten, at Akuttmedisinsk klinikk starer arbeidet med gradvis overgang til økt bruk av tilstedevakt på færre og større ambulansestasjoner.
Nye krav om økt krav til kvalitet ser ut til å kunne utfordre tilgjengeligeten i distriktene.
Ikke akseptabelt
Framtid i Nord var på nytt i kontakt med ordfører Eirik Losnegaard Mevik, mandag.
Han reagerer skarpt på ordlyden i vedtaket.
– Det er uakseptabelt dersom responstida øker, sier ordføreren.
Han mener velferdsstaten Norge ikke kan være bekjent av dette.
– Det er jo supert at sykehusene er nye, og innehodler masse fantastiske maskiner, men om ikke infrastrukturen inn til disse virker, da er det hele bortkastet.
Losnegaard Mevik ber UNN-styret øyeblikkelig rydde opp.
– Og dersom ikke de makter å gjøre den jobben de er satt til, så får vi som politikere gå inn og overstyre.