- Vi registrerer at Regjeringen ikke har foreslått ytterligere tilskudd til egenkapital, og er urolige for dette. Vi vurderer den økonomiske risikoen det nye rettssubjektet må håndtere, som vesentlig mer utfordrende enn Regjeringen, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.
- Det blir krevende å måtte sette av midler til å bygge egenkapital. Dette skjer i en tid hvor behovet for ressurser til å være kirke lokalt er stort, sier Kirkerådets direktør i en kommentar Revidert nasjonalbudsjett 2017 som Regjeringen la fram 11. mai.
LES OGSÅ: – Biskopene er åndelig formørket
Ved årsskiftet ble arbeidsoppgaver og myndighet overført fra staten til kirka. Drøyt 1600 prester og andre kirkelige medarbeidere som var statsansatt, fikk fra 1. januar kirken som arbeidsgiver.
Et krevende arbeid
Nå har kirkemøtet overtatt mye av myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er dermed det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke. Kirken har utarbeidet en oversikt over rettssubjektets eiendeler, gjeld og egenkapital.
- Det har vært et krevende arbeid og vi er glad for at Kulturdepartementet gir sin støtte vår fremstilling. Dette gir et godt utgangspunkt for å stå på egne ben, sier Jens-Petter Johnsen.
LES OGSÅ: Den norske kirke taper terreng
Ikke mer i støtte
Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med «en oppdatering av situasjonen og vurdering av egenkapitalbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017». Kulturdepartementet ba ved nyåret Kirkerådet om å gi sin vurdering av den økonomiske situasjonen for det nye rettssubjektet og egenkapitalspørsmålet. Kirkerådet mener at statsbudsjettets egenkapitaltilskudd på 100 millioner kroner bør økes til 400 millioner kroner. Men dette har altså Kulturdepartementet ikke etterkommet i Revidert nasjonalbudsjett 2017.