NVE la fram sin foreløpige rapport som inneholder hydrologiske beregninger i forhold til et mulig fjellskred. Omtrent seksti personer deltok på folkemøtet om Gámanjunni i Manndalen mandagskveld denne uka. Fra Kåfjord kommune møtte ordfører Svein O. Leiros (Sp), kommuneplanlegger Marte Liafjell, etatsleder Gunn Andersen, beredskapsrådgiver Karin Karlsen og leder HDU, Einar Eriksen.'
Gámanjunni klassifiseres i fareklassen svært høy i NGU sin risikomatrise.
– Femten meter
Roald Elvenes, avdelingsleder i NVE Manndalen, geolog Gudrun Majala, sjefsgeolog Per Ludvik Bjerne og seniorrådgiver Eva Forsgren deltok på folkemøtet fra NVE.
– Vi la fram en dambrudd-beregning som vår hydrolog Per Ludvig Bjerke har gjort for NVE. Den tar for seg blant annet beregning oppdemning hvis Gámanjunni 3 går i Manndalselva. Maks oppdemning på dammen er beregnet til femten meter, forteller geolog Gudrun Dreiås Majala i NVE.
Vannføringen starter på 2000 kubikk i sekundet oppe ved dammen og reduseres nedover mot fjorden. Beregningene viser at det vil ta omtrent to timer før dambruddsbølgen når fjorden.
– Kan ta lang tid
Et skred inntil 26 millioner kubikk kan krysse Manndalselva, og mulige sekundærvirkninger er at elva demmes opp med dambrudd og at det blir flom nedover dalen.
Planlegger årets viktigste konferanse
De hydrologiske beregningene i rapporten tar for seg en skredgenerert dam, samt hvor lang tid det vil ta for nedstrøms flom med de forskjellige beregnede vannstandene i elva når dammen brister.
– Vi la fram konsekvenser i forhold til oppstrøms- og nedstrømsflom, som man ser hvis en slik skredgenerert dam går i brudd. Men brudd av en dam kan ta veldig lang tid, sier hun.
– Har god kontroll
– Vi har veldig god kontroll på overvåkninga som er satt opp. Fjellskredet blir varslet og all evakuering skal skje 72 timer før skjedet går, også vil dammen bygges opp etter skredet er gått. Det er ikke fare for liv og helse, sier Majala.
Dette skal kommunenog NVE informere om
Sannsynligheten for ras er 1/100 per år, og det pågår kontiguerlig overvåkning av fjellpartiet. Majala forteller at dataene de får inn med overvåkninga, gir god informasjon for å kunne gi en mer sikkert beregning.
– Instrumenteringa og overvåkninga som er satt opp er ganske ny, og jo mer data vi får inn, jo mer kjent blir vi med fjellet og kan derfor ta slutninger. I tillegg vil det være sesongvariasjoner med mer bevegelse på våren og sommeren, også avtar det om vinteren.