Det er uvanlig med kvinnelige trenere på toppnivå, men på Nordnorsk skilinje i Nordreisa er hele to av fire trenere kvinner.
Det gjør linja først ut i landet med jevn kjønnsfordeling, av samtlige offentlige skigymnas –og linjer.
– Det er på tide! Kvinner er ikke dårligere trenere enn menn. Det har vært og er fremdeles en veldig mannsdominert kultur i trenermiljøet, sier langrennstrener, Trude Stensæter.
Trives på skolen
27-åringen er inne i sitt andre år som skitrener på Nord-Troms Videregående skole. I år fikk hun også selskap av trener i skiskyting, Karen Ishol Skogan (26).
Begge trives på skolen og i Nordreisa.
– Vi har et veldig godt miljø blant utøverne. De trives i lag på samlinger og trening og er en kjempegjeng. Vi håper de trives like godt med oss, ler de.
– Bedre menneskekjennere
Skogan har en bachelor i samfunns–og idrettsvitenskap fra NTNU i Trondheim og videreutdanning blant annet innen fysisk aktivitet og funksjonshemming. Stensæter er faglærerutdannet innen idrett og kroppsøving og har en master i idrettsvitenskap.
Begge mener det har noe for seg med kvinnelige trenere.
– Vi tror kvinner er bedre menneskekjennere, og litt mer tålmodige enn mennene. Som trener må man være tålmodig, men likevel sette krava. Kvinner har nok en litt annen tilnærming i måten å trene på, sier de.
– Viktig for jenteutøverne
Nordnorsk skilinje har siden oppstarten i 1984 kun hatt én kvinnelig trener. Hun heter Heidi Selnes.
Skogan og Stensæter tror det er til fordel for de kvinnelige utøverne at treneren er av samme kjønn. Dette bekrefter også de to mannlige trenerne på skolen i dag, Trond Sandelin og Øystein Ånesen.
– Dette er jo en åpenbar fordel for oss. Vi har hatt en god del utfordringer med jentene, og de kvinnelige trenerne prater nok lettere med dem om flere ting, sier Ånesen.
– Det skjer mye i jentenes liv i denne perioden. Vi har vært gjennom det selv og vet hvordan mange jenter tenker, tilfører Skogan.
– Rette treningsegenskaper
Ingen av trenerne tenker til daglig over at to av dem er kvinnelige. Damene har ikke opplevd å få noen kommentarer på det, eller på at de gjør en dårligere jobb.
– Det viktigste er at vi gjør det godt som team. Her er vi en god miks av unge og nyutdannede, samt noen med lengre fartstid, poengterer Ånesen.
Sandelin sier det tradisjonelt sett er menn som har engasjert seg innen idrett, og sier det derfor er naturlig at det har blitt mannsdominert. Han tror dessuten at holdninger fra 50-tallet henger igjen om at kvinner ikke skal være «snørrete og stygge», og at kvinner, rent fysiologisk, ikke var ment å gå skirenn fordi trening var farlig for dem.
– Her har Finland vært tidlig ute med flere gode kvinnelige langrennsløpere, sier han.
En god trener handler i følge Sandelin ikke om man er kvinne eller mann.
– Kunnskap er nummer en, deretter følger det å ha de rette treneregenskapene. Det at man får utøverne til å tro på seg selv er viktig.
Stensæter og Skogan sier det ennå er et stykke å gå med tanke på å få flere kvinner i trenerrollen. Samtidig har fire av fem offisielle skigymnas i Norge kvinnelige trenere i dag.
– Det er kanskje lettere å gi jobben videre til andre menn. Her har ikke kvinnene turt å stikke seg nok frem, avslutter de.