Torsdag i forrige uke kom Troms –og Finnmark fylkeskommuner til enighet etter mekling.

De to fylkeskommunene er enige om blant annet navn, visjon og mål, antall medlemmer i fylkestinget og sammensetning av fellesnemnda.

– Etter noen krevende runder med forhandlinger, har vi nå fått på plass en avtale om sammenslåingsprosessen. Nå starter det viktige arbeidet med å utvikle den nye regionen, sier fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk (Ap) i en pressemelding.

Fortsatt regionsenter?

Regionreformen ble vedtatt av Stortinget i 2017 og handler om hvordan Norge skal organiseres og styres de neste årene, dette gjennom færre og sterkere regioner. Sammenslåingen av Troms og Finnmark er derfor en del av denne større prosessen, som fra 1.januar 2020 omgjør Norges 18 fylker til elleve.

Ørnebakk utelukker ikke at også andre steder enn de som har kontorsted i dag, kan få ansvar –og ledelsesoppgaver, for eksempel Storslett. Han tror heller ikke tettstedet, som i dag er et fungerende regionsenter for Nord-Troms, har risiko for å få statusen endret umiddelbart.

– Men i denne prosessen er det mange ting vi ikke vet enda og det kommer til å ta flere år å få alt på plass. Det hele er avhengig av hvilke oppgaver Stortinget er villige til å flytte til fylkene, sier Ørnebakk.

Utfordrer politikerne

Ørnebakk forteller at han har hatt møter med nesten alle regionrådene i fylket, hvor han har utfordret politikerne selv til å tenke på hvilke roller de kan ta i en ny inndeling.

Fylkesrådslederen tror det er rom for å gå enda lengre i regionsamarbeidet enn man har gjort hittil i dag, selv om det allerede eksisterer et godt samarbeid mellom mange aktører.

– Vi ser jo at folk – enten de skal jobbe eller studere – bryr seg mindre og mindre om kommunegrensa. Mange tenker utenfor sin egen bygd eller kommune, og kjører gjerne en time for å komme seg på jobb.

– Jeg tror de regionene som vil oppleve å lykkes er de som er villig til å ta ansvar og tenke i lag. Er man villig til å ta steget lenger ut, å jobbe enda mer i lag er et spennende spørsmål, sier han.

Kvænangen mot Alta

Ørnebakk har gjort opp noen tanker om en ny regioninndeling blant Nord-Troms kommunene.

– Det kan godt hende at Kvænangen ser mer mot Alta. Jeg vet ikke om det er fornuftig på alle områder, men for eksempel innen reiseliv, så har jo Alta en stor flyplass. Samtidig er reiselivsnæringen i sterk endring og vi ser eksempler på selskap som gjør det bra, mange timers kjøring fra nærmeste flyplass, sier han.

Når Ullsfjordforbindelsen en gang blir en realitet, kan det være naturlig, mener Ørnebakk, for Lyngen og Storfjord å se i retning Tromsø.

– En vei uten ferger vil gjøre noe med bo –og arbeidssituasjonen i kommunene.

En ting er i alle fall sikkert, sier han:

– Vi skal slås sammen om få måneder. Det blir ett fylkesting, og en liste fra hvert parti som stiller til valg. Det er litt kunstig å drive å diksutere nå, hva som blir tatt ifra «oss» og «dem». Det nye fylkestinget vil ha fokus på å få til utvikling overalt.

Fortsatt Nord-Troms 6

Leder i Nord-Troms Regionråd, Svein O. Leiros, forteller til Framtid i Nord at regionrådet har fullt fokus på regionreformen – og diskuterer det senest på møte mandag.

Leiros tror eventuelle nye oppgaver for Nord-Troms bør rette seg etter hva regionen er god på.

– Vi er størst i Troms på havbruk, vi har landskapsverneområder, vi er best i Troms på kultur, gode på barn og unge, og vi har «trestammers møte», som er kjempeviktig for oss. Framover vil vi gi innspill til Fylkesrådet i Troms som er vå forhandlingsparter. Det er viktig at vi er på, sier han.

Leiros tror Nord-Troms blir viktig i framtiden, også fordi regionen ligger midt i det nye fylket – geografisk sett.

Han tror samarbeidet i regionrådet vil bestå framover. Dette er også vedtatt i hver enkelt kommune, sier han.