Avisutklippet fra Framtid i Nord i mai 1989 viser den siste årgangen med Karnes-damelag. Fra og med 1990 var nemlig Lyngen/Karnes et faktum og sånn sett er lagbildet av det historiske slaget på mer enn én måte.

Divisjonsrivaler

Både Karnes, Lyngen og Furuflaten har i perioder hatt meget gode damelag, selv om sistnevnte utvilsomt har hatt hegemoniet de siste 25 årene. Men rundt tiårsskiftet var Karnes-damene og Furuflaten divisjonsrivaler og i et intervju med Framtid i Nord var keeper Mona Lorentzen fast bestemt på edelt metall på vegne av damelaget.

- Målsetningen er medalje. Vi har et bedre lag enn det som i fjor havnet på sjetteplass i 2. divisjon, sa Lorentzen.

Også treningskampene ga grunn til optimisme før sesongstart.

- Vi har spilt få kamper, men resultateten er oppløftende. Sterkeste prestasjon var 1-0 over Fløya, men vi er også fornøyd med seieren over Sørreisa, sa Lorentzen den gang.

Fjerdeplass, men så...

Men akkurat i 89-sesongen var det Furuflaten-damene som trakk det lengste strået i 2. divisjon gruppe D, som altså var nest høyeste nivå i Norge. Karnes-damene og trener Reidar Skjerve klarte ikke målsetningen om medalje. Det ble i stedet fjerdeplass, mens Furuflaten kapret seriebronsen.

I 1990 skulle imidlertid jentene fra Geitnes få revansje, men da som Lyngen/Karnes. Under ledelse av unge Frode Hansen klarte L/K-damene seriesølv i 2. divisjon gruppe D. Riktignok 14 poeng bak suverene Grand Bodø, som vant alle kampene sine, men fire poeng foran de grønne fra lenger sør i kommunen.

Tok over

Etter det var det slutt på damesatsingen i L/K - samtidig som Furuflaten seilte opp som ett av de beste damelagene i landsdelen - med seriemesterskapet og kvalikkampene til toppserien i 1993 som absolutt høydepunkt  (og som vi altså har lovet å kommet tilbake til i en senere FiN Sportsårgang!) Men akkurat i 1990 var det L/K som var best i kommunen.