De fleste vil si at det ikke er et sekund for tidlig. Tvert om er det et betydelig antall sekunder for sent. Heldigvis har ikke de rasfarlige områdene mellom Lauksundskaret og Haugen krevd noen menneskeliv, men det har handlet mye om flaks. Rett nok har Statens vegvesen strammet betydelig inn både på kontroller og på grensene for å stenge, men fortsatt kjører flere titalls biler daglig under de bratte, snødekte fjellsidene. Det har gått seks år siden fase 1, skredsikringstunnelen i Langfjorden, sto klar. I ettertid har man lært at tunnelen og fangvollene ble for kort, men like vel er veien stengt langt sjeldnere enn før den kom. Dette er en trygghet, men samtidig blir folket i Årviksand og i Akkarvik akkurat like avskåret fra omverden som de i Arnøyhamn når veien stenges mellom Lauksletta og Arnøyhamn. Når veien stenger møter folket på øya mange utfordringer. Tilførselen av varer og pendling må skje sjøveien. Fiskebruket i Årviksand får problemer med å få ut sine varer, butikkene i Årviksand og Arnøyhamn får ikke fylt på via lastebiler, apotekvarer og post blir forsinket. Alt er ubekvemmelig, men ironisk nok er det akkurat da folket er på det tryggeste. Akkurat da er det nemlig ingen som ferdes på rasutsatte veier. Fase to, med tunnel mellom Haugen og Lauksundskaret, vil koste over 400 millioner kroner. Noen vil hevde at det er mye penger å bruke på små samfunn. Det er i så fall en feil tilnærming. Det er å sette en prislapp på enkeltmennesker vi normalt ikke gjør i dette samfunnet. Derfor er det på høy tid at man bygger tunnel under Singletinden. Forhåpentligvis kan det være med på å gjøre at de som vokste opp ute på idylliske, men tidvis værharde Arnøya, finner det trygt å vende hjem. Med trygge veier er det ikke lengre noe i veien for å pendle, enten man skal til Årviksand, Lauksletta, Skjervøy eller Storslett. På sikt håper arnøyfolket å få fastlandsforbindelse. Det er nok et lerret det vil ta atskillig lengre tid å bleke. Rassikring handler om trygghet for innbyggerne. Fastlandsforbindelse er viktig, men det er mer en bekvemmelighet. Derfor er det viktig at verken innbyggere eller politikere lar den undersjøiske tunnelen forpurre det aller viktigste. At arbeidet med rassikring starter fort - helst før 2017.