Det er høy temperatur i fjøset til Ragnhild Bergset Elvestadi Sappen. Ikke bare kommer lammene på løpende bånd, men den unge bonden harogså mottatt et tilbud fra Landbruksministeren som gjør henne rasende.
I et leserinnlegg (på ytringssidene kan du lese heleinnlegget, red.anm.) skriver hun:
"Fy f... Listhaug, så jævlig flaut. Du har redusert megtil ingenting! (...) Vårt bidrag er vel så forbanna lite at vi like greit kunnelagt ned. F... heller, NAV har sikkert mer å avse enn du."
Du kan lese hele innlegget her!
- Jeg kan regne
Den unge kvinna er aktivt medlem i Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag. Hun studerer for tiden voksen agronom på Gibostad og er i ferdmed å ta eksamen. Hun er slett ikke sikker på om bonde er yrket hun tilsluttender opp i, selv om lysta er der.
- Jeg kan jo regne. Og jeg ser dessverre at årslønna blir påkun to hundre tusen kroner, kanskje litt mer. Det er for dårlig, sier hun.
- Det verste er kanskje at Listhaug ønsker å reduserelandbruket til å være bare matindustri. Men landbruk er så mye mer. Det erdyrevelferd, miljø, fellesskap, og arbeidsplasser - ikke minst, presiserer hun.
Tar fra de små
Det er altså ikke bare landbruksministerens tilbud om 150millioner kroner til norske bønder som skaper engasjement om dagen.
- Vi har vært oppe hele natta, sier Elvestad, fredagsformiddag.
Allerede 6.mai kom de første lammene, mer enn en uketidligere enn beregnet.
For henne og familien kan det nå bli vanskeligere å drivemed dyr. Gården deres har i dag rundt 130 sauer, akkurat nok dyr til å kunne hasauedrift som heltidsjobb.
Elvestad forteller at to av deres hittil seks fødte lam ikkeble akseptert av mora etter fødselen. Da kreves det tålmodighet, tid og pengerfor å få til en tilvenning. Noe hun mener landbruksminister Sylvi Listhaug ikkehar å avse.
- De ønsker å effektivisere landbruket, og øke antall dyr påhver gård til 5-600 dyr. De store brukene får mer støtte enn de små. Det erbilligere å drive stort, men gir dårlige dyrevelferd. Man får blant annetmindre tid til hvert enkelt dyr, sier hun.
Mer erstatning og kraftfôr
Hun forteller at på større gårder der lam ikke aksepteresblir de umiddelbart flaskelam.
- Dermed får de morsmelkserstatning. Og det sier seg selv atdet ikke er like bra som det naturlige. Hvis lammet er heldig får det kanskjelitt kumelk, men det er ofte vanskelig å få tak i, sier hun.
Ved et større bruk vil man ikke bare fore medmelkeerstatning, man vil også gi mer kraftfôr fordi det senker utgiftene og girbilligere kjøtt.
- Vi bruker allerede mye utenlandsk soyaprodusert kraftfôr iNorge. Dette er ikke særlig miljøvennlig. Dessuten blir dyra ofte dårlige imagen av kraftfôr og sammensetninga i grønt er mye bedre, avslutter hun.