Skjervøy-rådmannen utgjør sammen med rådmannskollegene i Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa styret i Nord-Troms brannvesen. Hun sier at etter å ha gått igjennom saksfremlegget sammen med beredskapsleder på Skjervøy, så har hun valgt å stille saken i bero.
– Ja, jeg har valgt å sende det tilbake til de andre i styret og til brannsjefen. Det er en del momenter som ikke er gått nok utredet. Opprinnelig skulle saken opp i formannskapet nå i oktober, men jeg har satt en stopp for det, sier Samuelsen til Framtid i Nord.
Felles beredskapssystem
Ønsker felles beredskap i Nord-Troms
– Ja, det er det alternativet som er det økonomisk mest gunstige for regionen, selv om det er beredskapsmessige utfordringer med det alternativet som må utredes bedre.
Da vil de som er i brannkorpset være ansatt i en vertskommune, i motsetning til i dag der det er fire underavdelinger og fire beredskapsledere. Det er den største ulempen: At beredskapen er firedelt, sier Samuelsen, og understreker:
– Vi er godt fornøyd med beredskapslederen og brannberedskapen i Skjervøy i dag. Men som system, med små stillinger, er det en sårbar løsning. Tenker vi fremover så vet vi at kravene skjerpes og da må vi også være innstilt på å følge kravene. Innbyggerne forventer også en større profesjonalitet, sier Samuelsen.
– Det vi ønsket
Allerede i mai, da brannsjef Nils Arnold Nilsen slo fast at han ønsket felles beredskap i Nord-Troms, så uttrykte beredskapsleder i Skjervøy, Pål Edvardsen, skepsis.
Tillitsvalgt i Skjervøy Brann og redning, Inge Richardsen, skrev i et debattinnlegg i Framtid i Nord tidligere denne uka at en felles brannberedskap for de fire kommunene vil svekke beredskapen på Skjervøy.
Han er glad for at rådmannen velger å sende saken tilbake til videre utredning.
– Det var det vi ønsket, så det var en kjempegod nyhet. Nå får vi en bedre utredning, sier Richardsen.
Tilbakeviser sparing
Han understreker overfor Framtid i Nord at han ikke tror man kommer til å spare penger med en felles beredskap.
– Man tror det er penger å spare. Men vi vil tilbakevise det. Vi mener vi sparer penger allerede, sier Richardsen
Han peker blant annet på rollen beredskapslederen i Skjervøy har i dag.
– Han rykker ut på alarm og er først på stedet når det har skjedd noe. Han kan gi en evaluering om hva som skjer og kan også slå fast om det er en falsk alarm og dermed hindre full utrykning. Med en felles beredskapsleder vil man miste det. Da blir det full utrykning uansett, med de kostnadene det medfører, sier Richardsen.
Usikkerhet
Rådmann Cissel Samuelsen bekrefter at usikkerheten rundt beredskapslederstillingen er én av momentene hun vil ha bedre svar på.
– Ja, det er jo det som er litt av saken her. Hvordan skal ledelsen i praksis være i en utrykning når vi har en overordnet vakt. Vi må få beskrevet i klartekst hvordan man skal klare å utføre beredskapen i praksis med det nye systemet. Det går blant annet på avstandsproblematikk og på utrygghet i brannkorpset. Utredningen gir ikke et klart nok bilde for politikerne hvordan beredskapen blir i et sånt system, sier Samuelsen.
Saken kommer ifølge Samuelsen ikke opp til politisk behandling før tidligst i kommunestyrets desembermøtet.
– Vi må ha litt is i magen, ja. Eller for å si det sånn, så er det ingenting som brenner her.