Man har et utrykk som sier: «makt korrumperer». I Skjervøy har det vært i form av et overmot som har fått prege politikken i hele tidsepoken etter at Roy Waage og Kristelig Folkeparti, senere Kystpartiet hadde skaffet seg rent flertall i Skjervøy. Det dreier seg om manipulerte økonomiske involveringer og ikke minst hemmelighold. Dette har ført til et arbeidsklima hvor man aldri har klart å få tilbake den tilliten som er nødvendige for at samarbeidet skal fungere harmonisk. Som et spøkelse har dette fått versere i bakgrunnen, blitt fortiet og ufarliggjort og stadig flere har blitt en del av en tåkeleggingen de ikke selv har vært klar over.
Den ulykksalige ettpartitiden falt sammen med en periode med forenkling av lokaldemokratiet, og hvor man i Skjervøy valgte å legge ned de fleste av utvalgene til fordel for formannskapet og direkte makt til ordføreren. Mest uheldige følger fikk dette for det kommunalt eide aksjeselskapet Industriparken AS, hvor ordfører Roy Waage ble både daglig leder og generalforsamling. Etter hvert endte man også opp med et styre som besto av hans indre krets som lojalt fulgte han i tykt og tynt.
Vi fikk håp om at her skulle det bli nye takter da Åshild Simonsen fra opposisjonen ble valgt til varaordfører. Slik gikk det ikke, og jeg var selv med på et av de merkelige formannskapsmøtene hvor agendaen var Industriparken. Her ble varaordføreren anklaget for å være illojal og for å ha svekket daglig leders (ordførerens) posisjon i forhandlingene. Man kan jo spørre hvem som hadde mistillit til hvem når formannskapet ikke kunne få innsyn i hva som forgikk i et kommunalt eiet aksjeselskap. I ettertid har vi jo fått vite i hva slags hemmeligheter man var så opptatt av å skulle skjule. Blant mye annet, akrobatisk kjøp og salg av kommunale tomter som i praksis innebar skjulte overføringer av verdier fra kommunen til det kommunalt eide aksjeselskapet som ordføreren hadde full kontroll over. Men det skulle komme verre ting. Et hemmelig lån ble fra vestlandsbedriften Westcon AS til Industriparken AS, like før nettopp Westcon AS i, konkurranse med lokale bedrifter ble antatt som høyeste byder da det kommunalt selskapet omsider ble solgt.
I mellomtiden kom Nergård-midlene. Man opprettet fiskerifondet med håndplukkede folk hvor man trygt kan si at erfaring fra fiskerinæringen ikke var det mest framtredende. Og man kunne knapt tro sine egne ører da man fikk vite at brorparten av midlene allerede var brukt opp i første møtet. Deriblant også en ny helt uforståelig bevilgning til Industriparken. En måpende forsamling fikk seg i formannskapet fortalt at dette ble gjort for å blidgjøre eier Westcon AS, slik at denne nå skulle selge selskapet til den kommunen utpekte. Snakker om røverhistorie all den tid det etter hvert er kommet fram at Westcon i sin tid, så godt som var headhuntet til å overta Industriparken. Slik jeg har forstått det var dette et forsøk på å få avviklet det før nevnte «hemmelig lånet» med midler fra fiskerifondet. Midler som etter
hvert kunne omgjøres til tilskudd. Jeg er i ettertid blitt fortalt at enkelte av styremedlemmene i fiskerifondet følte at de ble tatt ganske så på senga da dette skjedde. Og dette fungerte nå en gang slik at, ble man først en «innsider», så var det lett at man ble satt sjakk matt. Ingen liker vel å stå fram som en som har latt seg lure.
Siste kapittel i Industriparken ble jo også et eventyr. Denne ble i fjor, med en svært så ukontroversiell finansiering, kjøpt av et selskap eid av tidligere ordfører Roy Waage. Samtidig ble også ringen sluttet i en handlingsrekke som også hadde til formål å dekke de kommunale involveringene som dårlig tålte dagens lys.
Halvard Solheim som i høy grad har vært involvert i dette skrev en avisartikkel like før valget hvor han gikk i rette med ordfører Torgeir Johnsen for det negative fokus som kom av at han ville rydd opp. Man burde heller enn å kritisere satse på å bygge kommunen. Vi har gjennom vårt selskap Arnøy Laks A/S i stor utstrekning nettopp vært med på akkurat det. Blant annet gjennom idealistisk kjøp av aksjer i Skjervøy Notservice AS da det ble stiftet. Det var min forståelse at man i det selskapet nå bare gikk og ventet på at Industriparken AS skulle havne i skifteretten, slik at denne naboeiendommen med tilhørende tomme lagerbygning skulle bli til salgs. Slik gikk det ikke. Roy Waage fikk tilslaget, og lånet som fiskerifondet hadde gitt til Industriparken AS ble nå også betalt tilbake.
Så var det Skjervøyfisk AS og Årvikbruket AS. Det er normalt ikke straffbart å rote bort penger på dårlig fundert business og gammel moro, selv om dette er felleskapets penger. Men man skal vite at folk på innsiden av fiskerinæringa knapt kunne fatte det Skjervøy kommune den gang drev på med.
Siste kommunestyremøte i forrige periode ble holdt i Årviksand. Nå skulle vi med selvsyn få avkreftet alle rykter. Vi ble vist rundt på bruket, og hver gang daglig leder Johan Arild Hansen fikk spørsmål om reparasjonene som fiskerifondet skulle ha finansiert, så pekte han ned i gulvet. Altså at arbeidet var utført under kaia. Da omvisningen var over klatret jeg ned og entret meg inn under for å se nærmere på dette. Jeg klarte ikke med min beste vilje å påvise noen reparasjon. Tror knapt det var gjort særlig under denne delen av kaia siden jeg var daglig leder på bruket i begynnelsen av 80 tallet. Da det ble stilt spørsmål om dette i møtet som var etterpå ble spørsmålene sendt videre fra styreleder Øyvind Isaksen til daglig leder Johan Arild Hansen. Denne svarte begge gangene han ble spurt med samme setning: «Det velger jeg å ikke svare på!»
Formannskapet som ble holdt etterpå ble en selsom forestilling. Der satt alle, inklusiv Ingrid Lønnhaug med bøyd nakke i erkjennelse av at her var ingen bevis lagt fram. Hverken i form av regnskapsbilag eller i form av utført arbeid. Og etter det var det helt stille i mange måneder.
Det gikk langt ut i neste fireårsperiode. Ikke før skjelett begynte å falle ut av skapene på ordførerkontoret på Skjervøy. Her fikk man bekreftet hold i rykter som hadde svirret. Og jeg vil berømme ordfører Torgeir Johnsen for mot og rakryggethet da det stormet som verst. Jeg kan så inderlig godt forestille meg hvilket press han da ble utsatt for.
Det ville nå vært godt for det framtidige politiske arbeidet i kommunen hvis de som måtte ha noe å bekjenne, nå kunne stå fram slik at vi nå kan få renset luften og satt en sluttstrek på dette. Det er en skam at vi nå har brukt en halv million i gransking for å få innsyn i dette.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at enkelte i Skjevøysamfunnet har hatt mere fokus på journalist Ola Solvang i Nordlys sine påståtte intensjoner om å sverte Skjervøy enn hva denne saken egentlig har handlet om. Er det ikke bemerkelsesverdig at alle de som han vært involvert i de ulike sakene har valgt å sitte stille i båten? Hvorfor ingen rettsaker hvis alt dette bare hadde vært ondsinnet oppspinn? Pressa skal være den 4. statsmakt som skal være demokratiets vaktbikkje. Og da skal dette være ubehagelig for dem som ikke følger spillereglene. Når det er sagt så har heller ikke jeg særlig sans for en avisjournalistikk som lager føljetonger som legger opp til å fotfølge folk. Da blir fort det som skulle være demokratiets vaktbikkje en ufordragelig kjøter som man stadig blir å ha hengende i bukseleggen. Men slik har det ikke vært her i Skjervøy. Her sitter man bare stille i båten og venter på at glemsel skal ordne opp.
Da jeg ble med i posisjonsgruppa i formannskapet for 8 år siden stilte jeg et ultimat krav. Hvis en eneste av de «avsløringene» som Ola Solvang hadde kommet med om de kommunale aksjeselskapene i Skjervøy viste seg å holde stikk, så anså jeg meg løst fra flertallsgruppa i formannskapet. Denne bekreftelsen fikk jeg altså svart på hvitt på det siste formannskapsmøtet i Årviksand.
Det er imponerende at man, til tross for avsløringer og ordfører Torgeir Johnsens varsling, nå gjennom nok en valgkamp har klart å holde lokket på denne sydende kjelen. Håpet er at vi ikke nok en gang blir å gå gjennom en 4-årsperiode hvor de ansvarlige for dette fortsatt skal få bli sittende å dra i trådene.