Før julefreden senket seg vedtok kommunestyret i Kvænangen et budsjett for 2017.  Høyre var delt, og budsjettet ble vedtatt med 8 mot 7 stemmer. Budsjettetforslagene som ble lagt fram i kommunestyret er i stor grad like, men det er noen ting som skiller dem. Det kan du lese om under. Helheten i forslagene kan utgjøre stor forskjell for Kvænangen som selvstendig kommune.

Kvænangen kommune er ikke bærekraftig, ifølge fylkesmannen. Det er særlig to områder som brukes for å underbygge den konklusjonen.

For det første er det økonomi og økonomistyring. I 2014 var vi blant de kommunene i landet med det verste underskuddet. I 2015 var vi verst i Troms. Dette har ikke du som innbygger merket all verden til fordi vi har brukt fond til å dekke underskuddene.

Jevnlig oppfølging

Om en kommune har sunn økonomi måles gjerne i «netto driftsresultat» eller overskudd. Her er tommelfingerregelen at en sunn kommune har rundt 2,5% netto driftsresultat. I 2014 var vårt netto driftsresultat minus 10% og i 2015 minus 2,5%.

For 2016 ser det ut til at innstrammingene som ble iverksatt med Arbeiderpartiet og Høyre har fungert. Det var ikke bare et stramt budsjett, men også jevnlig oppfølging og interesse for kommunenes økonomi og økonomistyring gjennom året.

Budsjettet fra Kystpartiet, SV, Høyre og FrP har lagt opp til et netto driftsresultat på 1%, mens Arbeiderpartiets forslag var på 2,5%. Vedtatte budsjett legger altså ikke opp det som defineres som en sunn kommuneøkonomi.

Det andre området er planområdet. Dagens samfunn krever at vi har planer for framtiden. Det er ikke godt nok å styre en kommune fra dag til dag. Her sa fylkesmannen rett fram at de har liten til ingen tro på at vi kan få til å ordne planene våre, og at vi i så måte ikke evner å styre kommunen på en måte som gjør at vi overleverer en godt styrt kommune til neste generasjon.

Tar ikke tak i utfordringene

Derfor foreslo Arbeiderpartiet å sette av midler til en prosjektstilling innenfor plan. Planstrategien vedtok kommunestyret høsten 2016, den er ambisiøs. Vi har liten tro på at vi klarer å løse planutfordringene med det vedtatte budsjettet, og i så måte får fylkesmann og Storting gode argumenter for å tvangssammenslå Kvænangen kommune.

Oppsummert vil det si at Kvænangen kommune heller ikke denne gangen evner å ta tak i utfordringene vi står overfor. For alle som ønsker at Kvænangen skal bestå som egen kommune, bør det være svært viktig at vi har politikere som evner å ta tak i problemene, og som løser dem.

Videre er det flere enkeltområder som bekymrer oss.

Det er foreslått å ta ned 200 tusen på fysioterapi. Det vil si èn stilling. Det vil igjen ramme frisklivssentralen og det forebyggende arbeidet. Hver fysioterapeut gis tilskudd på rundt femti prosent, og nedtrekket utgjør i så måte en full stilling. Det strider mot det både brukerorganisasjonene, eldreråd, og tanker om at framtiden er at vi må legge til rette for at flere eldre bor hjemme lengre.

Stort arbeidspress

Det budsjetteres også med vakanse på ergoterapeut, og forebyggende helse i Kvænangen når et minimum det kommende året. Vi har ingen plan for det vi holder på med, og i siste budsjettarbeidet før valget var Kystpartiet/SV klar på at de ønsker å dreie mer over til hjemmebasert omsorg. Nå aner vi ikke hva de ønsker. Ett skritt fram og ett tilbake, Kvænangen kommune står i ro.

Legekontoret skal kutte med 400 tusen. Det vil si en god stilling. Det skal kuttes i nord-norgepermisjoner. Problemet er at disse ikke har vært inne i budsjettet på flere år. Kuttet må i så måte gjøres på ordinær lønn. Med økt vaktpress og færre leger enn på lenge er vi bekymret for at arbeidspresset blir så stort at legene velger å slutte hos oss. Det er en stor kvalitet at vi har stabile leger som gir pasientene stor trygghet. Dersom legene forsvinner, og vi må rekruttere nye og ha høyt gjennomtrekk av vikarer er det både dyrt, og negativt for pasientsikkerheten.

Det kuttes i fosterhjemslønn. Dette er ikke kvalitetssikret opp mot eventuelle tiltak vi har. Her har vi ingen andre valg enn å betale, og et nedtrekk blir i så måte bare en triksing med tall, i alle fall om det viser seg å ikke være mulig å gjennomføre.

Må si opp sykepleiere

På skolene skal det kuttes i administrative ressurser på skolene. Det kan kanskje gjennomføres, men i et år hvor vi går inn i bygging av ny skole, med dermed flytting av elever i alternative undervisningslokaler, er det spesielt. I forbindelse med høring av ny skolestruktur var mange foreldre bekymret for «kaos» i året med midlertidige lokaler. Vi har hatt tillit til at administrasjonen har kontroll, men er bekymret etter innsparingsvedtaket til Kystpartiet, SV, Høyre og FrP.

Det skal spares 350 tusen på en mer rasjonell vaktplan og reduksjon i administrative ressurser for sykepleiere. For å få til dette til må vi si opp sykepleiere og de som er igjen må jobbe oftere helg. Vi har allerede utfordringer med å rekruttere sykepleiere til Kvænangen. Jeg vil tro det blir enda vanskeligere i framtiden.

Vi er ikke opptatt av antall plasser på sykehjemmet. Vi ønsker å få på plass en helse og omsorgsplan som sier noe om når du har krav på hjemmetjenester, omsorgsbolig og sykehjemsplass. Vi skal sørge for at alle som behøver hjelp får det. Hvor mange plasser (eller ansatte som det egentlig handler om) det er behov for bør administrasjonen, ut fra antall beboere og forventet antall beboere, regulere slik at vi ikke bruker mer penger og ansatte enn det det er behov for.

Må tenke nytt

Det skal kuttes en stilling i ledelsen. Dette er ikke konsekvensutredet eller gjennomgått. Mindre enn ett år etter at vi fikk på plass en ledergruppe, skal det kuttes. Vi var fornøyd med at alt kom på plass og at lederne skulle gis anledning til å jobbe til vårt felles beste. Nå blir det en ny omorganisering. Vi minner bare igjen på hvor det er vi ikke er flinke nok: administrasjon. Vi er flinke på skole, helse og andre tjenester direkte til innbyggerne. Vi mener kuttet kunne vært vurdert, men først etter en grundig vurdering av administrasjonssjefen. Nå frykter vi kaos.

Vi ønsket en gjennomgang på servicekontoret. Vi brukte masse penger på rapporter i forbindelse med kommunereformen. En av de tingene som kom klarest fram var at befolkningens behov for å gå på kommunehuset blir mindre. Vi ønsker en gjennomgang av servicekontoret før vi så på om det må bemannes opp. Det kan være at vi skal tenke helt nytt. Vi tror ikke innbyggerne i Kvænangen er så forskjellig fra innbyggere i resten av landet. Det vil si at behovet for en person som sitter klistra til sentralbordet eller holder åpent fra 08 til 15 reduseres. Vi må tørre å tenke nytt, og vi må på alle nivåer tørre å tenke nye løsninger og nye ideer.

Rette opp ting?

Samtidig som vi skal gjennomføre nedtrekk i ulike etater og avdelinger skal vi dele ut over 200.000 til nærmiljøtiltak. Vi kjenner ikke kriteriene for dette, men mener det er en ordning for at vi politikere skal bli populære å kunne dele ut penger til bygdene. Noen vil kanskje si det å beholde frisklivssentralen var viktigere.

Alt i alt er dette et budsjett for null-utvikling av Kvænangen. Det opprettholder gamle ideer og tar ikke innover seg utfordringene vi har i framtida. Vi håper vedtakene skyldes manglende kunnskap, og at vi får rettet opp ting gjennom året. Men er det virkelig det vi ønsker å bruke tid på?